Ikke så han ut som Elvis. Og ikke sang han vel som Elvis heller. Men nerdene på Wikipedia får skrive hva de vil: Bill Haley var den som fikk rock & roll ut til folket.
Haley var fra Michigan, født i 1925, og startet sin karriere i countryland, men med et eget øye for de rytmiske og smått farlige svarte rytmene. Etter å ha opptrådd gjennom det meste av 40-tallet på mindre klubber rundt om i Pennsylvania, dannet han ved inngangen til det nye tiåret The Comets.
De våget å gjøre det svært få andre hvite navn våget: Å spille sine egne versjoner av de sortes rhythm & blues, litt rundere i kantene enn de frekke tekstene og svette saksofonene fra lengre sør i USA. Men allikevel hadde de kraft til at deres låt Crazy Man, Crazy fra 1953 fikk stor oppmerksomhet og fine salgstall i USA.
Typisk nok fulgte Haley opp med en nokså kritthvit (også i tekstlinjene) versjon av Joe Turners Shake, Rattle and Roll. Rock Around the Clock ble sluppet like etter, i mai 1954, men oppnådde på langt nær samme popularitet. Det gjorde den først da den ble brukt over rulleteksten i filmen Blackboard Jungle mot tampen av året – på norsk: Vend dem ikke ryggen.
Filmtemaet og låten kombinert hadde voldsomme innvirkninger i det etablerte 50-tallssamfunnet. Og selv i Oslo kom det til opptøyer utenfor Sentrum kino da filmen omsider nådde Norge i september 1955. Det var som om den gryende ungdomsbølgen bare hadde ventet på en passende anledning til å vise foreldre og «øvrigheten» at her kunne man fint stå på egne ben!
Resten er, som man sier, historie. Haley forsvant raskt fra rockehimmelen, og han ble snart fullstendig overskygget av adskillig større navn innen rock & roll-bølgen – med Elvis i spissen.
I ettertid kan man peke både på mangel av karisma og kanskje utseende (Elvis så da kjekkere ut, gjorde han ikke?), men Haley bør uansett ha seg frabedt fra enkelte musikkskribenters jakt på å frata ham æren for ungdomsopprøret på midten av 50-tallet.
La gå: Selvfølgelig kan også rock & roll som sjanger spores tilbake til tidligere sjangre og låter, men man kan ikke på noen måte undergrave hvordan Rock Around the Clock sparket i gang en revolusjon innen populærmusikken.
Haley var den første. Men ikke den største. Selv om han opplevde hits på Billboard frem til 1957, forsvant han deretter som et navn på det amerikanske markedet. Kanskje i ren nostalgi levde han lenger musikalsk i Europa, og han opplevde – ved hjelp av litt svensk innblanding – en liten renessanse på slutten av 60-tallet.
Imidlertid opptrådde han sjeldnere og sjeldnere gjennom årene, og da han bosatte seg i Texas, ble han husket best for sine klubbbesøk der han ble godt likt og høflig applaudert når han en sjelden gang grep mikrofonen.
Litt slik: «Jeg er Bill Haley. Husker dere meg …?»
På sine siste år slet han med både skrantende helse og alkoholproblemer, og han gikk bort i Texas i 1981 – 55 år gammel. Visstnok stadig med dårelokken på plass, i alle offentlige sammenhenger.
Haley var den første hvite artisten som fikk virkelig store hits med innspillinger fra de sortes etablerte rhythm & blues. Fra ham skulle sjangeren spre seg til det meste av den vestlige verden, og verken radioer eller mer eller mindre lovlige låvefester skulle bli som tidligere.
BILL HALEY & HIS COMETS
Rock Around the Clock
(Max C. Freedman/Jimmy DeKnight)
1954 Brunswick
Produsert av Mitt Gabler
