Connie Francis – Carolina Moon

På slutten av 50-tallet var Concetta Franconero den desidert største kvinnelige artisten på listene. Selv i dag kan hun sammenlignes med f.eks. Madonna blant tidenes mest solgte kvinnelige artister, i hvert fall i hjemlandet.

Blant hennes 50-tall hits, har minst to blitt klassikere. I 1958 kom Carolina Moon, året etter Lipstick On Your Collar.

Francis’ stil var å ikke ha noen stil. Hun kunne like gjerne synge country som tradisjonelle låter og snill rock & roll. Hennes gjennombruddslåt var nettopp med en standardlåt Who’s Sorry Now – skrevet så tidlig som i 1923.

Carolina Moon var oppfølgeren, og utgitt blant annet i USA som en dobbeltutgivelse med den adskillig lettere popsaken Stupid Cupid. Kombinasjonen av en standard og en låt beregnet på tenåringsmarkedet, førte til at hun omtrent beslagla listetoppen i Storbritannia i flere uker – og at hun fikk hennes største slager i Norge.

Carolina Moon var en Gene Austin-låt fra 1928, og som med flere av Francis’ første innspillinger – var den et lite tips fra faren George. Komponisten Joe Burke skrev for de fleste store amerikanske music hall-navnene både før og etter verdenskrigen, og hans mest kjente låt foruten Carolina Moon er kanskje Rambling Rose fra 1948.


CONNIE FRANCIS (f. 1938)
Carolina Moon
(Benny Davis/Joe Burke)
1958 MGM
Produsert av Connie Francis og Leroy Holmes

Cover

Francis var født av italienske foreldre i New Jersey. Hun opptrådde gjennom oppveksten på små talentshow og var også innom et slags musikalsk barneprogram på NBC – Startime Kids. Hun konsentrerte seg derimot først og fremst om utdannelsen og ble uteksaminert som såkalt salutatorian: En slags tittel som gis til den nest beste i et avgangskull.

Hun trakterte utmerket trekkspill, men da Startime Kids endte på skjermene i 1955 – ble hun oppfordret til å droppe instrumentet og satse for fullt som vokalist. Francis hadde allerede da sunget på flere demoinnspillinger, men det måtte allikevel nokså solide overtalelser til at MGM signerte henne. Suksessen uteble i et par år, og like før selskapet droppet henne – kom suksessene med Who’s Sorry Now og Carolina Moon.

Francis fullførte 50-tallet med en strøm av slagere, og hun befant seg plutselig som den mest solgte kvinnelige artisten ved inngangen til det nye tiåret.