Fra 1956 til 1959 selve inkarnasjonen på rock & roll. Selv om Bill Haley var den som introduserte rock & roll for det hvite publikummet, var det Elvis Aron Presley som med sine sceneopptredener og «dristige» hoftebevegelser skapte hysteriske tilstander for rocken på 50-tallet.
I tillegg var Elvis i besittelse av et godt (og «tidsriktig») utseende og ikke minst en god stemme som kunne synge alt fra rockabilly-låter til myke ballader.
Egentlig gjorde vel Elvis ikke annet enn å blande den melodiøse hvite country-musikken med de svartes hythm & blues-rytmer – og kanskje legge til noen «dansetrinn» fra de svartes bevegelser på scenen. Allikevel, dette skapte sensasjon utover 50-tallet, og Elvis ble ungdommens – tenåringenes – fremste symbol mot foreldregenerasjonens moralisering.
Elvis gikk løpet som flere andre av 50-tallets hvite storhelter. Han startet i country-land, før han ble oppdaget av en lokal plateprodusent. Sam Phillips og hans Sun Studio ble deretter legender – i likhet med Elvis – og disse første studioinnspillingene ble raskt klassikere. Det var imidlertid da obersten – Colonel Tom Parker – kom inn i bildet og fikset en platekontrakt med RCA, at det ble liv i rockeleiren.
Heartbreak Hotel ble Elvis’ store gjennombrudd våren 1956, og hans scene- og TV-opptredener vakte enorm oppsikt. Rockabilly-stilen fra hans Sun-innspillinger var nå blitt til spretten og nesten aggressiv rock & roll, og de to neste årene skapte Elvis omtrent rocken alene med en rekke hits.
Selv da Elvis reiste til militærtjeneste og Tyskland i 1958, strømmet det ut låter som var innspilt før innkallelsen: Noe som gjorde at Elvis også her i Norge nærmest invaderte de første salgslistene VG kom på banen med på tampen av 1958. Hans første single på våre lister, var King Creole i oktober 1958.
ELVIS PRESLEY (1935-77)
Hound Dog
(Jerry Lieber/Mike Stoller)
1956 RCA Victor
Produsert av Steve Sholes
Jailhouse Rock
(Jerry Leiber/Mike Stoller)
1957 RCA Victor
Produsert av Jerry Leiber og Mike Stoller
Hound Dog var sommeren 1956 Elvis’ andre single på RCA. Den befestet ikke bare Elvis som en nyankommen stjerne, men har også blitt stående som selve symbolet på rock & roll som sjanger. Den har de elementene: Et 12-takters bluesskjema, og en ytterst rå vokal fra Elvis’ side. Råheten høres også i gitarene, og summen gjorde at mange i dag ikke er klar over at dette egentlig var en cover-innspilling fra Big Mama Thortons nokså distanserte bluesinnspilling fra 1952.
Jailhouse Rock kom omlag ett år senere, og utgitt (i USA) somtrent samtidig som Elvis’ tredje film på rappen i 1957. I motsetning til mange av de kommende filmene på 60-tallet, har derimot både låt og film Jailhouse Rock glidd over i historien som klassikere. Låten var denne gangen spesialskrevet for Elvis, av samme duo som stod bak Hound Dog og de flere andre låter han kom med i første halvdel av karrieren.
Da Elvis vendte hjem fra Tyskland i 1960, var egentlig rock & roll som nybrytende sjanger død. Det visste både Elvis og obersten allerede da, og begge banet vei for nye suksesser med til dels overraskende valg av låter i årene som kom. Til minst like stor popularitet som de første årene av karrieren.