Ved å mikse inn noen snærtne vestlige melodier med karbiske elementer, gjorde Harry Belafonte nettopp den feilen et utall navn har gjort gjennom historien: Han kom seg aldri videre i karrieren da trendene skiftet.
Belafonte var født i New York, men hadde en mor fra Jamaica og bodde deler av oppveksten på den karibiske øya. Hans egentlig navn var Harold George Bellanfanti, Jr.
Med seg i bagasjen hadde han fått en rekke helt andre musikalske impulser enn hva som rørte seg i etterkrigtidens USA, og etter å ha startet som vokalist på flere klubber i New York – startet han for alvor å interessere seg for både sine egne, som andres musikalske folke-røtter.
I 1952 ble han oppdaget på legendariske The Village Vanguard i New York og fikk platekontrakt med RCA (Victor). Det ble ikke en umiddelbar suksess, men sakte utviklet han slags miks mellom datidens amerikanske tin pan alley-slagere og calypso (som egentlig ikke stammet fra Jamaica i det hele tatt). Resultat ble en rekke million-selgende album, og flere store hits som ikke ukjente Banana Boat Song og Jamaica Farewell.
Island in the Sun ble hans siste hitsingle og endte hans karriere som «popartist» i USA. Den var selvskrevet sammen med Irving (Lord) Burgie, som foruten samarbeid med Belafonte kanskje største prestasjon er å ha skrevet nasjonalsangen til Barbados(!). Island in the Sun var forøvrig også en film, og låten ga visstnok en viss Chris Blackweel inspirasjon til å starte plateselskapet Island en rekke år senere.
HARRY BELAFONTE (1927-2023)
Island in the Sun
(Harry Belafonte/Irving Burgess)
1957 RCA Victor
Arrangert av Harry Belafonte
Harry Belafonte fortsatte også etter 1957 å være et populært navn i USA, men han oppnådde nå større suksess i Europa. Det sørget han ikke minst for i Storbritannia, der han fikk en tidenes mest berømte jule-slagere i 1957/58 med sin innspilling av Mary’s Boy Child.
Fra midten av 60-tallet var Belafontes karriere som sanger stein død. Til tross for at han forsøkte seg med innspillinger i en rekke andre sjangre, hang calypso-stempelet som klistret fast til navnet hans. Han fortsatte med en rekke TV-opptredener, men ble mer kjent som en standhaftig menneskerettsforkjemper mellom sporadiske turneer i Karibia og Øst-Europa.
I 1985 var han med på å ta initiativet til USA For Africa, og deltok også som sanger på innspiilingen. På 80- og 90-tallet var han mer aktiv enn på lenge, og deltok både foran og bak filmkameraet: Blant annet deltok han som selv (som mange andre Hollywood-stjerner gjorde) i The Player.
Belafonte gikk bort i april 2023, 96 år gammel. Han var nok et typisk eksempel på en artist som aldri ble kvitt merkelappene, men som allikevel utnyttet dem maksimalt. På en forunderlig måte, klarte han allikevel klart å overleve som et kjent navn og entertainer like frem til våre dager.