Italiensk populærkultur stod sterkt på 50-tallet, med spesielt Roma og filmstudioet Cinecittàs bånd til Hollywood. Med en gryende popkultur kom også en rekke italienske slagere, der Marino Marini stod for en av de største mot slutten av tiåret.
Det vil si: Marino og kvartetten sang ikke en strofe på Come prima. Det gjorde nemlig vokalisten Ruggero Cori.
Marini var fra Seggiano i Toscano-provinsen og var slett ikke interessert i musikk. I stedet studerte han elektronikk. Trolig med press fra faren, som spilte i regionens symfoniorkester, tok han imidlertid etter hvert både piano- og fiolintimer.
Etter krigen bar det til New York, og ved siden av musikalske erfaringer utviklet han også en egen effektboks til scenebruk. På den måten ble han også en innovatør innen bransjen, og effekten fikk lyden fra orkesteret til å høres adskillige friskere ut enn adskillig større navn. Fra omtrent 1955 reiste han og kvartetten rundt i store deler av Vest-Europa.
I Italia forsøkte han seg i den allerede berømte Sanremo-festivalen et par ganger, uten større suksess. Come prima var i 1958 allerede en stor slager i Itala da Marini spilte denne inn, og låten var etter ryktene faktisk et refusert bidrag til nettopp Sanremo-konkurransen. Selv om Marinis versjon i hjemlandet ikke ble like stor som originalversjonen med Tony Dallara, ble det Marinis innspilling som krysset landegrensene nordover og fikk låten høyt opp både på de britiske og de nystartede norske listene.
På de fleste utgavene av vinylen, var B-siden den ikke ukjente Volare – en stor hit med Domenico Mudugno samme år. Marini spilte også inn Marina, inn en stor slager ett år senere – mens Mudugno senere sang Come prima. Et herlig italiensk fellesskap, med andre ord.
MARINO MARINI QUARTET
CANTA RUGGERO CORI
Come prima
(Sandro Taccani/Vincenzo Di Paola/Mario Panzeri)
1958 Durium
Arrangert av Marino Marini
Marino Marini forsvant fra det italienske markedet omtrent midt på 60-tallet, like etter at tekstforfatteren til Come prima hadde levert teksten til nok en slager: Gigliola Cingquettis Non ho l’eta. Senere opptrådde Marini bare sporadisk, men han fortsatte som arrangør og låtskriver i en årrekke.
Marini døde i 1997, men da hadde han opplevd at Come prima var blitt en aldri så liten klassiker innen italiensk slagermusikk. I 1997 fikk den en renessanse og hyllest direkte under Sanremo-festivalen, og låten finnes i et utall versjoner. Blant annet har den vært på repetoaret til både The Platters og Dean Martin.
I Norge ble den utgitt av en purung Jan Høiland som Det vil komme av seg selv, mens senere versjoner har vært gjort av New Jordal Swingers og – i en litt mer fri oversatt setting – Vazelina Bilopphøggers.