Dette er historien om en streng far, fire håpefulle jenter – og en slu og nådeløs platebransje. Det er også historien om en av ytterst få, hvite jentegrupper som fikk noe i nærheten av suksess på 50-tallet.
De tre jentene var Toni Ciscone, LaVerne Novak og Karen Topinka. Den strenge faren var Karens, og han trakk henne ut av trioen før de fikk suksessen med Born To Late i 1958. Karen ble erstattet av Patti McCabe (1939-89). Mer om det siden.
Jentene kom fra velstående familier i Lyndhurst, Cleveland, der familiene oppdro døtrene slik velstående amerikanske familier flest gjorde på denne tiden: Man fikk en god grunnutdannelse, tok college og High School … Før man stiftet familie selv. En hver tanke på å bevege seg i retning av en karriere som popartister, eller skrekk og gru enda verre: Innen rock & roll, var helt utenkelig.
Musikksjefen Tom Illius ble imidlertid så sjarmert av en opptreden av jentene på Brush High School, at han fikk utgitt jentenes selvskrevne Que la Bozena lokalt gjennom et lite plateselskap. Til alles overraskelse ble låten fanget opp av unge Joy Layne, som hadde kontrakt med Mercury. Denne innspillingen gikk helt opp til nummer 20 på Billboard.
Tom Illius fikk nå jentene inn på en noe større kontrakt, men trolig uten å heve inntektene til jentene noe særlig. Dette fikk Karen Topinkas far til å steile, og han overtale så datteren til å forlate Poni-Tails like før de ble signert med ABC-Paramount.
Da gikk det to utgivelser, før platepratere fanget opp Born Too Late – som egentlig var en B-side på Poni-Tails andre ordinære utgivelse. Singelen solgte svært bra på begge sider av Atlanteren, og maktet også å krype inn på norske lister.
Og så ble det med det.
THE PONI-TAILS
Born Too Late
(Fred Tobias/Charles Strouse)
1958 Karusell
Arrangert av O. B. Masingill
The Poni-Tails fikk to små hits til langt nede på de amerikanske listene, og deres siste innspilling og låt ble sluppet i 1960. Selv om plateselskapet slett ikke ville gi slipp på dem, sa jentene selv stopp. De hadde enkelt og greit fått nok av hele musikkbransjen, og følte seg nok lurt opp i et hjørne i mangel av inntekter fra både spillejobber, radiospilling og salgstall. Ingen av jentene vendte siden tilbake til scenen, og de endte opp i trygge og godt betalte jobber for det meste i Cleveland.
Ett unntak kom i 1997, da de ble overtalt til å opptre på dette årets utgave av Moondog Coronation Ball.
Av en eller annen grunn, har derimot Born Too Late snurret og gått jevnlig på amerikanske retrostasjoner gjennom tidene – og det er en låt mange husker fra slutten av 50-tallet.
Og så bør det nevnes at komponisten bak melodien, Charles Strouse, fikk en adskillig lengre fartstid i bransjen. Han gikk ved inngangen til 60-tallet inn i musikalbransjen og serverte både USA og Europa kjente titler som Bye Bye Birdie – og ikke minst Annie.