1960 var året for Connie Francis’ siste virkelig store slager i Norge med den iørefallende Everybody’s Somebody’s Fool, men i hjemlandet hadde hun suksess helt frem til slutten av 60-tallet.
Selv om hennes storhetstid da var over, beholdt hun seg dessverre i medienes søkelys også utover i 1970-årene.
Hun gikk gjennom en opprivende skilsmisse, etter at hennes ektemann nærmest tvang henne til å holde videre konserter. I 1974 ble hun voldtatt på et hotell, og året etter ble stemmen hennes nesten ødelagt i et kirurgisk inngrep. En ny tragedie inntraff i 1981 da hennes bror, George, brutalt ble myrdet.
Ikke før i 1989 forsøkte Francis seg igjen på et comeback – denne gang kun på scenen, og etter dette har hun beholdt et godt publikumstekke på sine konserter. Fra 2010 har hun holdt seg i bakgrunnen, men i 2017 utga hun selvbiografien Among My Souvenirs.
Connie Francis var langt i fra nyskapende som artist, men hun var på å dekke et tomrom i populærmusikken etter at den første rock & roll-bølgen hadde lagt seg – i likhet med artister som f.eks. Pat Boone og Paul Anka.
Den ene låtskriveren på Everybody’s Somebody’s Fool var for øvrig Howard Greenfield. Han var en av de mest suksessfulle låtskriverne på 60-tallet, men forunderlig nok slo svært få av dem til i Norge. Hans eneste nummer 1 etter 1960 kom hele tretti år senere, da Crying in the Rain gikk til topps i a-has innspilling.
CONNIE FRANCIS (f. 1938)
Everybody’s Somebody’s Fool
(Howard Greenfield/Jack Keller)
1960 MGM
Produsert av Connie Francis og Leroy Holmes