Med tilnavnet Frogman, hadde Clarence Henry tatt i alle fall USA med storm med gjennombruddshiten Aint’ Got No Home i 1956.
Henry var da 18 år gammel, og stilen lå trygt i forankret i vaskeekte rhythm & blues. Tilnavnet kom fra falsettsyngingen, som den gang vakte ikke så lite oppsikt. Frogman ble deretter påprintet både platecovere og karriere for all fremtid.
Clarence Henry var fra New Orleans, og hans store forbilde var Fats Domino. Det syntes vel kanskje også i «fasongen», da han etter hvert ble en av de mer fyldige musikerne i musikkbyen. Henry fikk vel aldri noen egentlig stor karriere som «popartist», og han holdt seg til sitt faste klubbengasjement på Bourbon Street i to tiår. Henrys høydepunkt var vel kanskje allikevel som oppvarmer for Beatles i 1964.
1961 ble hans største år som listeartist, der (I Don’t Know Why) But I Do gjorde det skarpt også i Norge. Låten var en nokså tidstypisk slager, forankret midt mellom rhythm & blues og country. I sørstatene blir ofte denne miksen referert til som swamp pop. Fra våre nordiske ører, vil man kanskje også si at låten har klare referanser til storband. Og det skulle kanskje bare mangle for en artist fra New Orleans.
Adskillig mindre aktiv i dag, dukker allikevel Henry opp på scenen fra tid til annen – men da som regel på jazz- og storbandfestivaler. Foruten å traktere mikrofonen, spiller han også utmerket piano og trombone.
CLARENCE HENRY (f.1937)
(I Don’t Know Why) But I Do
(Paul Gayten/Robert Guidry)
1961 Viking
Arrangert av Paul Gayten
