Ernest Evans tok artistnavnet sitt nærmest på spøk, blant annet som et hint til Fats Domino. Chubby hadde vært kallenavnet hans på skolen, der han gjennom oppveksten ofte underholdt klassekameratene.
Evans var fra South Carolina, men vokste opp i Pennsylvania. Han fikk etter skolen jobb som underholder/sanger på flere lokale tilstelninger, og fikk nesten tilfeldig platekontrakt der han helst spilte inn humørfylte coverversjoner av Elvis og Fats Domino.
The Twist var nettopp en slik coverlåt, og denne hadde vært en liten r&b-slager for Hank Ballards i 1960. Det ingen hadde regnet med, var at denne versjonen av The Twist skulle bli en farsott på listene – og Checkers i utgangspunktet «morsomme» bevegelser, skulle utvikle seg til egne dansetrinn som fulgte låta til klubber og tilstelninger
Checker har ofte i ettertid påpekt at nettopp han og låta var et viktig trinn for de kommende diskotekene, der de tradisjonelle pardansene var på vei ut – og den enkeltes bevegelser nå ble viktigere.
Chubby Checker vil alltid bli forbundet med twisten, og det er ikke så rart. Let’s Twist Again ble en enda større suksess – i alle fall her til lands – der den første singlen aldri nådde listene. Og Checker visste å smi på jernet: Det kom låter som Twistin’ USA, Slow Twisting(!) og Twist It Up – alle med mer eller mindre suksess. En annen «dans» og mindre farsott som kanskje mange vil huske, er Limbo’ Rock.
CHUBBY CHECKER (f.1941)
Let’s Twist Again
(Kal Mann/Dave Appell)
1961 Karusell
Produsert av Dave Appell
Også utgitt på albumet Let’s Twist Again
Hvor selve uttrykket «twist» egentlig kommer fra, er litt usikkert. Men ordet tyder jo «bevegelse» – og var trolig et slanguttrykk for sex hos de svarte i USA på 1800-tallet.
Den originale The Twist ble en liten hit igjen i 1988, da i en nyinnspilling med de noe korpulente The Fat Boys. Og da discoen begynte å ta av i 1976, fikk av en eller annen forunderlig grunn Let’s Twist Again i sin originale 1962-innspilling, en ny runde på listene både hos oss og i Storbritannia.
Chubby Checker klarte selvfølgelig aldri å riste fra seg twist-merkelappen og forsvant i beat-bølgen fra 1964/65. Da hadde han derimot tjent nok penger til å leve resten av livet på å hive seg på de nye twist-bølgene, som dukket opp med jevne mellomrom i tiårene som kom.