Anna-Kristin Molvigs talent ble først kjent gjennom opptredener og innspillinger med Kjell Karlsens Orkester ved tiårsskiftet. Noen få jazzinnspillinger fulgte, men hun ble først og fremst kjent gjennom noen få singler i helt andre sjangre – og ikke minst gjennom TV og film.
Det var du som sa nei som gikk til topps på VG-lista vinteren 1962, var ment som en parodi på de mange norske skillingslignende slagerne som hadde domintert det norske markedet det siste tiåret. Den ble også henne eneste egentlige listehit her hjemme, selv om hun fikk to-tre singler til inn på listene senere. Flere av hennes andre singler var oversatte standarder, ofte litt for ukommersielle til at det store plateselskapet tok av. Mange av disse var innspilt med Willy Andresens Kvintett.
Grynet Molvig huskes først og fremst fra sine opptredener på scene og på film. Hun tok bokstavelig talt «av» i filmen Sønner av Norge i 1961 med Twistin’ & Huggin’ – og forbindes av veldig mange for sin opptreden i Stompa-filmen: Stompa forelsker seg.
I 1964 debuterte hun på revyscenen, samtidig som hun ble kjent også i de andre nordiske landene, og spesielt Sverige, gjennom TV-samarbeidet Prospektkortet. Hun fikk et endelig gjennombrudd der i filmen Prinsessan i 1966, og ble belønnet for innsatsen med prisen for beste hovedrolle i filmfestivalen i Moskva.
Samme år vant hun Melodi Grand Prix med Intet er nytt under solen, men det var Åse Kleveland som reiste til Luxembourg som Norges representant.
GRYNET MOLVIG (f. 1942)
Det var du som sa nei
(Bob Fergusson/Carl Christian.Bøyesen)
1961 RCA
Arrangert av Willy Andresen
Etter et par singleutgivelser i 1967, forlot hun karrieren i Norge – og var fra da svensk nesten i det hele. I ettertid kan det nesten se som et lite oppgjør som «pen magasinpike» – men hun ble fortsatt en yndet objekt i norske medier de to neste tiårene. Ikke minst vakte ekteskapet med Carl Adam «Noppe» Lewenhaupt oppsikt.
Gjennom de to neste tiårene, ble hun av Sveriges mest ansikter på scene og på film – og hun veklset gjerne mellom det seriøse og det morsomme, mellom TV-rutene og revyscenene.
I 1988 var hun tilbake på den norske scenen som Tante Sofie i oppsetninger av Folk og røvere i Kardemomme by.
Grynet Molvig kom med en sjelden kombinasjon av sjarm, et frisk og vakkert ansikt og talent som var sjeldens kost i Norge. Kanskje er dette grunnen til at hun av mange regnes som en av de viktigste artistene i landet fra første havldel av 60-tallet – til tross for sine relativt få utgivelser.