Hjemme i statene hadde Jim Reeves hatt vanskeligheter med å følge opp suksessen He’ll Have To Go fra 1960. Låtene hans skulle i årevis fremover gjøre det bra på countrylistene – men han fikk aldri siden noen større hitsingle.
Det gjorde han til gangs hjemme hos oss – og hos britene.
Som ung var Reeves en lovende basketballspiller, men måtte legge på grunn av en ulykke. Han hadde spilt gitar siden han var ni år gammel, og var en ekte Texasgutt.
På midten av 40-tallet fikk han en jobb som DJ på en radiostasjon som spilte hillbilly-låter. Den dype og behagelige stemmen hans ble regnet som perfekt som «plateprater», og Reeves spritet snart opp sendingene med små og underholdene hillbillytoner av seg selv mellom låtene – sterkt inspirert av Hank Williams.
Det var nettopp en Hank Williams som ikke møtte opp som gjest, som førte til at Reeves fikk platekontrakt – da han selv måtte steppe inn som erstatning under et radioprogram på kort varsel. I ekte jodlende hillbilly-innpakning, fikk han raskt suksess med låter som Bimbo og Mexican Joe like før Bill Haley og Elvis skulle omdefinere listene i USA.
Den ikke ukjente Chet Atkins fikk i 1955 Reeves med til RCA i Naschille – og sammen var de med på å danne grunnlaget for det kommende tiårets country & western-musikk. Atkins og Reeves eksperimentere med lavt syngeleie, strykere og piano fremfor fele og steelgitar – og plutselig var countrymusikken stueren i USA.
Jim Reeves skulle fra 1962 bare bli større og større i Europa – og hans største hits var ennå i vente.
JIM REEVES (1923-64)
You’re the Only Good Thing (That Happened to Me)
(Jack Toombs)
1961 RCA
Produsert av Chet Atkins
