Som en siste krampetrekning av 50-årene, fikk Jan Høiland og Åse Wentzel en av 1963s største norske slagere med Midnattstango.
Selv om det også senere kom «godt voksne» låter inn på singlelistene her til lands, var denne duetten den siste virkelige store av den norske musikktradisjonen som hadde solgt i tusener på tusener de siste femten årene.
Tangoen var opprinnelig tysk, skrevet av Karl Götz – en tysk orkesterleder som ikke akkurat var upopulær i de tyskspråklige landene. Originalversjonen var fra 1961 og het Tanze Mit Mir In Den Morgen (Mitternachtstango). I utgaven med slagerprinsen Gerhard Wendland lå den hele 40 uker inne på de tyske listene.
På norsk slapp vi 40 uker – det holdt lenge med 14, vil mange hevde. Den var siddisgutten Jan Høiland (1939-2017) andre slager, etter at han hadde endevendt radioene – eller radioen, da NRK selvsagt hadde monopol i disse dager – med sin versjon av Sjømann (Seeman).
Høilands karriere skulle ende bak produksjonsspakene, men fra 1961 og ut tiåret var han blant Norges mestselgende mannlige sangere. Der det så smått begynte å dukke opp nye navn som hadde lyttet til Cliff Richard, Shadows og Elvis – satset Høiland på sangtradisjonene utenfor pop og rock. Riktignok fikk han oppmerksomhet hjemme i Stavanger nettopp fra en fremføring i 1956 av rock & roll-låter, men med bleket hår (skrekk og gru) og noe pen i snittet – ble han et riktig så kjent ansikt på lokale utesteder.
EMI fikk i 1958 Høiland inn i sine rekker, og han rakk å spille inn den aller siste norske utgivelsen som 78-plate. Et forsøk i England på engelsk strandet, men karrieren tok deretter av i Norge og Sverige. Versjonen av Sjømann ble fulgt av låter som Quando, quando, quando og nettopp Midnattstango, mens i Sverige ble En natt i Moskva en ren landeplage.
Det ble også i Sverige Høiland virkelig etablerte seg, og etter 1963 forsvant han helt fra de norske platelistene. Men selv nordmenn fikk med seg selve svisken over alle sveske svisker: Tio tusen røda rosor som sies å ha solgt i over 150.000 eksemplarer.
Fra 1972 jobbet så Høiland for det meste som produsent for Arne Bendiksen, og album og singler kom heller sporadisk. Imidlertid tok han en liten revansje på det norske publikumet da låten En liten sang til deg ble en overraskende hit (nr. 7) i 1972. I den tiden holdt det til gullplate for en single.
Høiland har siden 80-tallet tatt det adskillig roligere både bak og foran mikrofonen, og hadde kun sporadiske opptredener før han falt fra i 2017.
ÅZE WENTZEL og JAN HØILAND
Midnattstango
(Karl Götz/Juul Hansen)
1962 Odeon
Arrangert av Rolf Syversen
Åse Wentzel (1924-2009) hadde hatt sine største slagere før VG-lista kom på markedet. Hun startet sin karriere hos Einar Roses smått legendariske Rosekjelleren, der hun opptrådde fast frem til Odeon fanget henne opp i 1950. Hun var fra Trondheim, men havnet i Oslo grunnet ektemann og utdanning innen klassisk sang.
Fra 1950 til 1962 ga hun omtrent 90 singler og låter på Odeon, og de fleste nordmenn fikk gjennom radioen høre en rekke slagere gjennom tiåret. Allikevel var det på de små scenene hun trivdes best, og da helst innen jazzsjangeren – i motsetning til de mer slagerpregede utgivelsene som på plate.
Midnattstango ble hennes største salgsuksess på 60-tallet, og da Beatles og Stones endevendte markedet – vendte hun tilbake til scenen og ble lite sett og hørt. Det var ikke bare hennes (eller Beatles’) feil, da hennes engasjement på Regnbuen kontraktsfestet at hun ikke kunne ta noen andre store engasjementer.
Fra 1973 og utover arbeidet hun med Rikskonsertene, og hun deltok siden oftere på TV-skjermen gjennom retro-serier som Husker du og Da Capo.
Hun opptrådde like til helsen sviktet ikke lenge etter hennes 80 års-dag i 2004, der hun sang selv under lanseringen av hennes mest minneverdige låter fra glansdagene.