Robert Joseph Bare ble født i Ironton, Ohio, i 1935 – og han har hatt en karriere i amerikansk country siden 1950-tallet.
Riktignok var hans første innspillinger nokså mislykkede forsøk på å hive seg på rock & roll-bølgen, og selv om han (feilaktig kreditert som Bill Parsons) fikk sin første store hit på Billboard i 1959 – var det først i 1962 han fikk sitt egentlige gjennombrudd.
Bares bakgrunn fascinerte amerikanerne fra første stund. Han vokste opp i en svært fattig familie, der mora døde tidlig – og Bare sørget selv for inntekter til familien med strøjobber som iskremselger og gårdsgutt. Han var tidlig opptatt av countrymusikken, men hadde ikke råd til å kjøpe seg noe instrument selv. Resultatet ble at han bygget en gitar på egen hånd.
Det var gjennom opptredener hjemme i Ohio på starten av 50-tallet, at han sakte fikk ry som artist – og valgte snart å flytte til Los Angeles. Der ble han raskt kjent med artister som Roy Orbision og Willie Nelson, og låtene hans ble blant annet brukt i Chubby Checkers film – Teenage Millionaire.
I midlertid førte en tjenestetid innen den amerikanske hæren i 1959/60, til at Bare ikke fikk noe ordentlig gjennombrudd. Da låten The All American Boy startet å selge godt, stod nå plutselig artisten ute av stand til å promotere den. Løsningen for plateselskapet ble å kreditere utgivelsen Bill Parsons – noe som svært få visste da bare var en løgn fra ende til annen.
Det var tilbake fra tjenesten, at Bare valgte å speide tilbake til countryen. Det ble den ikke ukjente Chet Atkins som signerte ham til RCA, og Bobby Bare fikk fra da kontinuerlig suksess på de amerikanske countrylistene helt frem til 80-tallet.
Før Beatles og beat-bølgen kom, rakk han også å servere noen få crossover-hits over til de ordinære Billboard-listene: Shame On Me, Detroit City og 500 Miles Away From Home står tilbake som hans tre desidert største slagere. De to siste ble også store her hjemme i Norge.
BOBBY BARE (f. 1935)
Detroit City
(Danny Dill / Mel Tillis)
1962 RCA
Produsert av Chet Atkins
Hans eneste nummer 1 på country-listene kom i 1974 med Marie Laveau, og mange country-elskere vil også huske duetten Daddy, What If med sønnen Bobby Bare Jr. året før.
Karrieren gikk i dvale utover 1980-årene, og Bare lot platekarrieren hvile til fordel for konserter og TV-opptredener. Han beholdt derimot et solid navn i Statene, og fikk i de nye tusenåret en oppsving i karrieren: Både på grunn av fornyet interesse for hans gamle klassikere, men også grunnet stadige nye plateutgivelser og konserter.
Her hjemme fikk han fornyet interesse da han spilte inn Sie Gubbas’ Sånt e’ livet i 2009 som Dreams Of Yesterday. Sammen med låtskriver Petter Øien, leverte han sin egen låt Things Change i Melodi Grand Prix 2012, der den ble nummer tre i finalen.
Hans foreløpige siste album kom i 2020: Great American Saturday Night.
Bobby Bare har hatt over 40 singler på de amerikanske country-listene, og han står i dag tilbake som en av de mest kjente og kjære stemmene innen sjangeren.
Detroit City regnes i dag som en av de største klassikerne fra 60-tallets country & western-bølge.