Den 11. april 1963 tok pophistorien en ny vending. Da gikk Gerry & The Pacemakers til topps på de britiske listene med How Do You Do It?
Dette kan regnes som den aller første listetopperen av en beatgruppe, og dermed startet en musikkbølge som skulle prege det meste de to neste årene av popmusikken.
Gerry & The Pacemakers var først og fremst vokalist/gitarist Gerry Marsden (1942-2021) flankert av broren Fred (trommer), Les McGuire på bass og John «Les» Chadwick på piano. Brødrene hadde spilt som Mars Bars noen år, noe Mars – sjokoladen – ikke fant seg i. Navnet Pacemakers kom til omtrent da McGuire og Chadwik ble medlemmer rundt 1961.
Som en haug andre Liverpool-grupper opptrådde de på de riktige klubbene i London, og som «alle andre» Liverpool-grupper hadde de sin tur til Hamburgs Top Ten Club. De var Brian Epsteins andre signering etter Beatles, men ble hans første som fikk det virkelig store gjennombruddet. Den kom som How Do You Do It? i mars 1963.
I Like It ble Epstein og George Martins tredje strake nummer 1 i Storbritannia, da Beatles’ From Me To You toppet i ukene mellom Gerry & The Pacemakers to listetoppere. Det sies at det var denne låta som for alvor fikk britisk presse til å vekke oppmerksomheten mot Liverpool og den oppsiktsvekkende suksessen disse gruppene fra Mersey fikk.
Nordmenn bet ikke helt på dette her med det samme, men både From Me To You og I Like It karret seg da inn også her på berget. Og det skulle bare mangle.
Da You’ll Never Walk Alone kom i oktober, satte bandet et hat-trick med tre strake singler – og tre strake nummer 1 hos britene. Noe som aldri hadde hendt før, og nesten ikke har skjedd siden. Neste gruppe som klarte dette, var Frankrie Goes To Hollywood i 1984.
GERRY & THE PACEMAKERS
I Like It
(Mitch Murray)
1963 Columbia
Produsert av George Martin
You»ll Never Walk Alone
(Richard Rogers/Oscar Hammerstein II)
1963 Columbia
Produsert av George Martin
Der I Like It var skrevet av Mitch Murray, som var trygt plantet blant George Martins musikalske bekjentskaper, hadde You’ll Never Walk Alone en noen annen forhistorie. Den var skrevet tilbake i 1945 for musikalen Carousel, men ble først kjent over Atlanteren i 1950 da oppsetningen kom til London. I musikalen spiller den en oppmuntrende rolle for heltinnen (Jane Calyton), der hun har mistet ektemannen. Den fungerte også som en typisk musikalreprise mot slutten av oppsetningen.
Kanskje var det det oppmuntrede budskapet som gjorde at Liverpool-fansen adopterte låten til sin egen nokså umiddelbart. Klubben var i hvert fall tilbake til toppen av engelsk fotball etter noen magre år. Den har blitt en stadionsang verden over, men forbindes først og fremst med the Reds. Nettopp i den forbindelse tok The Crowd (fansen) – med Gerry Marsden i førersetet – låten tilbake til nummer 1 i 1985. Legenden sier for øvrig at adopsjonen av sangen kan han noe å gjøre med at den ble spilt på Anfield like før kampstart i de ukene den lå på topp: Det var en helt vanlig sak å telle ned til kampene med å spille Topp 10 på de britiske listene før kampene rullet i gang.
Gerry & The Pacemakers’ opplevde å være den største britiske gruppen i 1963, men suksessen ble merkverdig kort. De fikk bare tre store hits siden, der den mest kjente var Ferry Across The Mersey like før juletider i 1964. 1965 ble nesten et tomt rom for suksess og de brøt opp i 1966. Foruten Marsden selv, forlot de tre andre musikkbransjen for evig og alltid.
Fra 1974 og senere, vekket Gerry Marsden allikevel Pacemakerne til live med forskjellige besetningsmedlemmer, og de har på sin egen måte blitt en liten institusjon i britisk musikkliv – uten at ble noe egentlig forsøk på en ny platekarrierere.
Bandet, dsv Marsden, var aktive like frem til 2018, men overrasket til med en opptreden på Anfield året etter. Marsden falt fra i januar 2021.