The Searchers var egentlig et backingband for Johnny Sandon, en skiffle-artist fra Liverpool uten særlig suksess på slutten av 50-tallet.
Dannet i 1957 av John McNally – som ledet gruppen til siste slutt – tok de navnet fra en John Wayne-film, og skaffet seg sakte et godt ry gjennom opptredener på Iron Door Club.
I 1961 opphørte samarbeidet med Sandon, som da omtrent hadde blitt et medlem av bandet – og da ble også besetningen stabilisert med McNally (gitar/vokal), Mike Pender (vokal/gitar), Tony Jackson (bass) og Chris Curtis (trommer).
Etter å ha opptrådd på de fleste kjente klubbene i Liverpool (inkludert The Cavern), reiste The Searchers i 1962 til et 128 dagers langt engasjement på Hamburgs Star Club. Erfaringen de fikk med seg der, kom godt til nytte da de vente hjem til Liverpool – og en platekontrakt med Pye lot ikke vente lenge på seg.
Det blir sagt at The Searchers var den gruppen Brian Epstein «misset», og kvartetten var helt riktig en av ytterst få band fra beat-bølgen i Liverpool som Epstein ikke var manager for. Det var entrepenøren Tito Burns som dro i spakene, og sammen med produsent Tony Hatch sørget de for at Searchers fikk de «riktige» låtene.
Sweets For My Sweat hadde i 1961 vært en hit for The Drifters i USA. Den ble Searchers’ første innspilling og single, og etter en noe treg start gikk den i oktober ’63 helt til topps på de britiske listene. Den ble starten på et par år med stor suksess, selv om bandet vel ikke klarte å slå helt gjennom utenfor de britiske øyene. De etterlot seg imidlertid en annen singlehit i Norge året etter, som i ettertid har blitt adskillig mer populær.
Noe uvanlig for albumutgivelser den gang, ble låta også frontet på en LP-utgivelse: Meet The Searchers.
Sweets For My Sweat skulle siden bli spilt inn av flere artister. Størst suksess fikk C. J. Lewis’ reggae/pop-innspilling i 1994.
THE SEARCHERS
Sweets for My Sweat
(Doc Pomus/Mort Shuman)
1963 Pye
Produsert av Tony Hatch
Utgitt på albumet Meet The Searchers
