Wenche Synnøve Myhre var Norges første «eget» virkelige pop- og tenåringsidol. Hun var bare 16 år gammel, og hadde både talent, sjarm og stemme.
I 1963 var Wenche «overalt», på scene og på TV – og ikke minst på forsiden og innsiden av det som var av ukeblader, magasiner og aviser. I tillegg visste nestor Arne Bendiksen at han hadde funnet en artist som kunne utfordre strømmen utenfra landegrensene. Og det gjorde hun.
Wenche startet egentlig å opptre med far og bror nokså i det små, før hun vant en talentkonkurranse i 1960 på Chat Noir. Bendiksen plukket henne øyeblikkelig opp, men det gikk noen utgivelser før både samarbeid og talent bar frukter. Katta vår fra 1962, som veldig mange husker i dag, kom aldri inn på VG-lista den gang
I 1963 fikk Wenche hele fire singler inn på listene – tre av dem samtidig. Disse var i tur og orden: Tenk så deilig det skal bli, Ei snerten snelle, Bli med ut å fisk – og selvsagt Gi meg en cowboy til mann som gikk helt til topps og ble liggende på listene i 17 uker. Låta var egentlig en tysk slager (Ich will ’nen Cowboy als Mann) fra danske Gitte Hænning.
WENCHE MYHRE (f. 1947)
Gi meg en cowboy til mann
(Rudi von der Dovenmühle /Arne Bendiksen)
1963 Triola
Produsert av Arne Bendiksen
Utgitt på albumet Wenche Myhre
Gi meg en cowboy til mann har nok fått et litt ufriivlig ironisk tilsnitt i dag, da en «statstjenestemann med pensjon» jo virker mer opplagt for oss enn hva det var tilbake i ’63.
I tillegg til disse utgivelsene, fikk Bendiksen – og NRK, som elsket Wenche – henne med i flere TV-show og opptredener på kanalen – og Norge kunne bare ikke å unngå å høre eller se stemmen fra Oslo/Nesodden dette året. I tillegg gjorde hun filmdebut i Terje Stigens Elskere.
På en måte var Wenche Myhre bindeleddet mellom Monn Keys-perioden i norsk populærmusikk og den unge generasjonen som digget den nyere musikken som nå strømmet på over Nordsjøen – og helst gjennom Radio Luxembourg.
Suksessen fortsatte inn i 1964 – og både Bendiksen og Wenche skulle vise Norge at rivende trommer og gode refrenger ikke bare var uforbeholdent forbeholdt de britiske gruppene.