Priscilla White var et av britenes aller største navn innen TV- og underholdningsbransjen. Gjennom showene Blind Date og Surprise, Surprise, ble hun på 80- og 90-tallet landets mest kjente og best betalte kvinnelige navn på britisk TV.
Fra 1964 og ut tiåret var Cilla Black, som ble artistnavnet hennes, imidlertid blant de mest suksessrike kvinnelige artistene på de britiske øyene. Det ble hun med fine femten hitsingler, hvorav to gikk helt til topps. Da platesalget begynte å dale utover 70-tallet, hadde hun allerede fått en fot innenfor BBC.
I 1968 og -73 ledet hun Song for Europe, der Cliff Richard som var blitt en nær venn, sang alle låtene. Ryktene sier at Cilla sågar var BBCs førstevalg som artist i 1968, men at hun avslo invitasjonen. I stedet ble Cliff valgt – og sang da Congratulations til en evergreen.
Utover 70-tallet bare økte bare populariteten hennes på skjermen, slik at man omtrent ikke husket den tidligere artistkarrieren. I årene 1980 til 2003 var hun blant britenes mest kjente og populære programledere med sine show i helgene.
En av hennes mest populære opptredener fra 90-tallet, var i en parodi av seg selv i en såkalt Comic Relief-variant av hennes Blind Date. Med en ikke helt ukjent britisk «helt» på rollelisten:
Det siste tiåret tok Cilla det adskillig roligere og konsentrerte seg opp diverse gjesteroller, både som programleder og skuespiller. Hun døde uventet etter en fallulykke i 2015, og det ble nærmest en uformell landesorg blant britene i etterkant. Uken etter gikk samlealbumet The Very Best of Cilla Black rett til topps.
CILLA BLACK (1943-2015)
Anyone Who Had a heart
(Burt Bacharach/Hal David)
1964 Parlaphone
Produsert av George Martin
Tilbake i 1963 ble Cillas talent oppdaget av Brian Epstein, etter ryktene sterkt backet up av John Lennon. Cilla hadde jobbet i vestibylen på The Cavern, men fikk via hennes første manager lov til å slippe til på scenen i noen øyeblikk. Beatles og Lennon skal ha blitt imponert over stemmen, og da var ikke turen til Epstein lang.
Selv om Cillas første single nettopp var med en Lennon/McCartney-låt (Love of the Loved), valgte Epstein og George Martin heller å følge britenes produsentlegende Norrie Paramors suksessrike erfaring med blant andre Cliff Richard: De lette opp låter skrevet av andre, og sørget for at disse fikk et typisk Cilla-preg på seg.
Anyone Who Had a Heart var en Burt Bacharach-låt skrevet for Dionne Warwick. Den har blitt trukket frem som den mestselgende låta av en britiske kvinnelig artist dette tiåret, til tross for at Cillas versjon omtrent er helt ukjent utenfor Storbritannia. Warwick nådde i USA en topp 10-plassering med hennes innspilling.
Eneste listeplassering Cilla Black har i Norge, ble en åtenndeplass for oppfølgeren You’re My World i juni 1964.
Navnet Black til Cilla, som jo egentlig het White, kom for øvrig av en misforståelse i den første utgaven av legendariske The Mersey Beat. Cilla likte det «foreslåtte» artistnavnet, og brukte det i alle sammenhenger siden.
I 2017 ble hun foreviget utenfor med en statue utenfor nettopp det gamle og erværdige Cavern Club.