Manchester-baserte Herman’s Hermits var først og fremst purunge Peter Noone, som bare var 16 år gammel da bandet fikk kontrakt med Columbia i 1964.
Herman’s Hermits var produktet av produsent Mickie Most, som akkurat hadde sett sine protesjeer i The Animals nå toppen av listene. Han fikk øye på Peter Blair Denis Bernard Noone (f. 1947) i britenes såpeserie Coronation Street, og hyret inn gutten rett og slett på grunn av utseendet og utstrålingen. I tillegg kunne han faktisk synge, da han hadde sitt eget band kalt The Heartbeats.
The Hermits var i tillegg Derek (Lek) Leckenby (bass), Keith Hopwwod (gitar), Karl Green (gitar) og Barry Whitwam (trommer), men de ble fra første stund stående i skyggen av Herman, dvs. Noone. I motsetning til hva en del nettsider forteller, spilte bandet selv på innspillingene – selv om det utover i karrieren ble vanligere å hyre inn studiomusikere.
Det noe originale bandnavnet ble skapt fra en tegneserie.
Mickie Most styret både låtmateriale og produksjonene med jernhånd, og de aller fleste singleutgivelsen ble plukket av ham. Gjennombruddet kom nesten umiddelbart i september 1964, da I’m Into Something Good (skrevet av Gerry Goffin og Carole King) gikk til topps. I Norge svippet den opp til en sjetteplass.
Herman’s Hermits ble en del av den britiske bølgen som inntok USA i 1964 og 1965, og Peter Noone var utvilsomt med på å løfte bandet til kanskje den mest populære etter Beatles. På Billboard skulle de få hele tolv påfølgende topp 20-hits, noe de langt fra var i nærheten av hjemme i Storbritannia.
HERMAN’S HERMITS
I’m into Something Good
(Gerry Goffin/Carole King)
1964 Columbia
Produsert av Mickie Most
