Mange kjenner Louis Armstrong i dag som den dype og karakteristiske stemmen bak What a Wonderful World, men det var Hello Dolly som var hans største slager på popmarkedet.
Armstrong var først og fremst en jazzmusiker, og det er ingen underdrivelse å si at han var en av 1900-tallets mest innflytelsesrike artister. Gjennom Armstrongs banebrytende orkesterkarriere, ble storband og swingen født – og dermed utviklet den tidlige jazzen seg fra å være en solosjanger, til å bli populære sjangre som senere også skapte vei for rhythm & blues og rock & roll.
Louis Armstrong kom fra slumstrøkene i New Orleans og havnet på et barnehjem etter en skyteepisode 12 år gammel. Han lærte seg å spille kornett, men det ble etter hvert trompeten som ble hovedinstrumentet.
Fra 1922 var han medlem av Creole Jazz Band, men startet sitt eget orkester – Hot Five – i 1925. Gjennom en rekke platesinnpillinger både med Hot Five og alene, skapte han grobunnen for den store storband- og swingbølgen i musikkverdenen på 30-tallet. Der disse to sjangrene lever nokså side om side i dag, var de mer adskilte den gang. Storband var instrumental og humørfylt, og gjerne i retning melodiøs jazz. Swingen hadde vokal, og ble assosiert like mye med dansen som med stilen.
Etter andre verdenskrig dannet han All Stars, som han ble trofaste band helt til slutten av karrieren.
Satchmo, som Armstrong fikk som kallenavn, gikk heller ikke tilbake for å blande musikkstiler. Han spilte gjerne hvit country som helsort rhythm & blues, og fikk dermed en stor popularitet som få andre jazz- og storbandmusikere var i nærheten av. En klassiker som Glenn Millers Swing the Mood hadde vel knapt nok eksistert uten Armstrongs innovasjoner i musikkhistorien. Han var selvfølgelig ikke alene om å utvikle de nye musikkstilene, men han var klart den viktigste.
LOUIS ARMSTRONG (1901-71)
Hello Dolly
(Jerry Herman)
1963 Kapp
Produsert av Mickey Kapp
Hello Dolly visste spennvidden til Armstrong. Innspillingen var egentlig ment som en demo til andre artister, men produsent Mickey Klapp valgte å gi denne ut da musikalen hvor låten var var hovedmelodi til, ble en umiddelbar suksess. Armstrong fikk to Grammys – for beste låt og best mannlige vokal – og sang med Barbra Streisand i filmen som var bygget på musikalen, da denne kom på lerretet i 1969.
What a Wonderful World hadde i mellomtiden toppet de britiske listene og svippet innom de norske. Tjue år senere fikk denne en renessanse da låten dukket opp i filmen Good Morning, Vietnam.
Armstrong døde 69 år gammel i 1971, og med det mistet verden en av musikkhistoriens største crossover-artister. Han er gravlagt i Queens, NYC.