Sørafrikanske Manfred Lubowitz (f.1940) kom til London fra Johannesburg i 1961. Han var utdannet innen klassisk musikk, men hadde først og fremst tjent penger til livets opphold som jazzpianist.
I 1962 slo han seg sammen med trommis Mike Hug, og de dannet deretter Mann Hug Blues Brothers – som på kort tid ble ettertraktet navn på klubbene i London. Året etter ble duoen utvidet til fullt band, da med Paul Jones på vokal, Mike Vickers på gitar og blåsere og Tom McGuinness på bass.
De var ikke lengre noen «blue brothers», for nå som Manfred Mann – fikk de ganske raskt opp øynene for den voksende beatmusikken og amerikanske r&b-rytmer. I 1964 fikk det en hit i Storbritannia med 5-4-3-2-1, og snart var de på alles lepper (og lister) med Do Wah Diddy Diddy.
Låten var en cover fra amerikanske The Exciters. som på ingen måte hadde fått like stor suksess slik Manfred Mann oppnådde.
Bandet var vel ikke blant gruppene som leverte hitsingler på løpene bånd. Men de hadde en egen evne til å vise originalitet og musikalitet samtidig, og 1964 var slett ikke dette siste året man hørte noe fra denne kvintetten.
Do Wah Diddy Diddy nådde en fjerdeplass på VG-lista, og Manfred Mann skulle de neste årene også få enda et par småhits til: Først med Sha La La i 1964 og Pretty Flamingo i 1966. Sistnevnte ble deres andre listetopper hjemme på de britiske øyene.
MANFRED MANN
Do Wah Diddy Diddy
(Jeff Barry, Ellie Greenwich)
1964 Fontana
Produsert av John Burgeon
