Wenche Myhre må kanskje ta æren for en av de mest underlige og vanvittige innspillingene som noen gang har gjestet de norske listene. For det er liten tvil om at platedirektører og -selskaper hadde opplevd (eller kanskje helst overlevd) en pågang av spirer som ville bli som Wenche. Alle hadde nok ikke like stort talent.
Birgit Målfrid Strøm (1931-2007) var dukketeaterskaperen som hele Norge fikk et forhold til. Rolf Just Nilsen (1931-1981) var skuespilleren og revykunsteren som opptrådte like gjerne på plateinnspillinger som film og scene.
Strøm var utdannet innen figurteater fra Praha, og jobbet gjennom 50- og 60-årene ved Folketeateret og Oslo Nye Dukketeater. Hun ble tilknyttet NRK fast fra 1970, og ble der hele Norges dukkemor som skaper av figurer som Titten Tei og Teodor. Mange husker også flere serier over norske folkeeventyr som ble vist på statskanalen helt fra starten.
Birgit Strøm eide også et særegent talent som regissør og hadde en karakteristisk stemme som hun utnyttet til det fulle. Det var faktisk ukjent for mange nordmenn at det var Birgit selv som ga stemmene til flere av figurene hennes. Hennes innspilling av kjenningssnutten til barne-TV-serien Colargol ble i 1972 en ren landeplage.
Hun mottok en rekke priser og utmerkelser i løpet av karrieren, deriblant Teskjekjerringprisen og Kongens fortjenstmedalje i gull.
Rolf Just Nilsen var et multitalent som i tillegg var nevø av Leif Juster. Han fikk nok av erfaring gjennom oppveksten, blant annet gjennom Sølvguttene. Allerede fra 1952 ble det klart at arbeidskapasiteten var det ingenting å si på. Gjennom tre tiår vekslet han hyppig mellom teater, radio, TV og film. I tillegg til en rekke plateinnspillinger, flere av disse med et parodisk og humoristisk tilsnitt.
Men han kunne også ta seriøse roller, som for eksempel i musikalen Stopp verden – jeg vil av på Edderkoppen i 1964.
I radioen gjestet han det uhyre populære programmet Søndagsposten mangfoldige ganger, og det var her han lanserte sine to kanskje mest kjente innspillinger: Pappan til Tove-Mette var en av dem. Den egentlige parodiske Julekveld i skogen var den andre.
I disse hektiske årene fikk han også tid til å medvirke i filmklassikere som Operasjon Løvsprett og Stompa forelsker seg.
Rolf Just Nilsen var overalt – men hadde en nærhet og en folkelighet som gjorde at nordmenn aldri ble lei.
På 70-tallet hadde han store roller både ved Det Norske Teatret og Oslo Nye Teater. Han forsvant nok noe fra både plate og radio, men opptrådde til gjengjeld oftere på TV. Imidlertid spilte han inn flere barneplater, og fikk oppleve en Spellemannspris for dette i 1980.
Året etter samarbeidet han med Sølvi Wang i forestillingen L/L Wang & Nilsen. Etter 107 forestillinger og flere år med helseproblemer sviktet hjertet under lørdagsforestillingen. Norge mistet en av sine mest kjente og markante skikkelser innen underholdningsbransjen, kun 49 år gammel.
Det har siden midten av 60-tallet vært utgitt flust med parodiske og mer eller mindre humoristiske norske singler og innspillinger. Men få har nok virkelig tatt samtiden og året på kornet slik Pappan til Tove-Mette gjorde i 1964.
ROLF JUST NILSEN og BIRGIT STRØM
Pappan til Tove-Mette
(Otto Nielsen/Willy Andresen)
1964 Nor-Disc
Arrangert av Willy Andresen
