Da The Rolling Stones ble dannet i 1962, kom medlemmene fra forskjellige grupper som hadde til felles at de var sterkt påvirket av Londons’ rhythm & blues-miljø. Mick Jagger hadde f.eks. sin første opptreden i Blues Incorporated i 1961, som vel var mer en institusjon enn en reell gruppe.
Blues Incorporated hadde ikke bare besøk av en ung Mick Jagger, men medlemmer og musikere skulle prege band som Manfred Mann, Cream og Led Zeppelin i årene som kom. Klubbmiljøet for r&b-musikken var sterkt voksende i London, og det var på en av de fremste, Marquee Club, at totalt ukjente og nydannede Rolling Stones gjorde sin debut sommeren ’62.
Gruppa var da en sekstett som bestod av barndomsvennene Michael Phiip Jagger (f.1943) og gitarist Keith Richard (uten ‘s) (f.1943), sammen med Lewis Brian Hopkin-Jones (1942-69) på gitar. Den resterende trioen var Ian Stewart (piano), Mick Avroy (trommer) og Dick Taylor (bass). Disse tre sluttet raskt, der Avroy gikk til The Kinks og Stewart fortsatte som Stones’ roadie/ryddegutt.
Ved årsskiftet ble Stones‘ stabilisert med kvintetten Jagger, Richards, Jones, Bill Wyman (som het Willam Perks) (f.1936) på bass og Charlie Watts (f.1941) på trommer. De fikk da etter hvert bredere erfaring og ble et fast innslag på Crawdaddy Club, hvor de raskt ble oppdaget av Andrew Loog Oldham – som ble bandets manager og produsent.
Selskapet Decca hadde allerede gremmes og grått over at de hadde gitt Beatles’ føyken på døra, slik at selskapet ikke nølte lenge da Oldham banket på døra med fem friske gutter med instrumentene i orden.
I tillegg bygget Oldham dem opp som Liverpools motpoler både i musikk og klesstil. Der Beatles fremstod i dress og nokså ufarlige, kom nå Stones med rå amerikanskinspirert rhythm & blues og et nokså upolert image.
De første singlene gikk allikevel ikke så veldig bra. Det var først deres fjerde single i februar ’64 (Not Fade Away) som gjorde litt vei i vellinga, og for helt opp til nummer tre på de hjemlige listene. Med It’s All Over Now og LIttle Red Rooster, som også var deres debut på listene i Norge, gikk de helt til topps. Det samme gjorde det selvtitulerte debutalbumet, som helt sedvanlig i disse årene, ikke innehold noen av singellåtene.
Det var først mot slutten av tiåret, at Stones – sammen med platebransjen for øvrig – virkelig begynte å tenke på singleplatene som «reklame» for album. I 1964 var denne tankegangen omtrent ikke påtenkt.
THE ROLLING STONES
It’s All Over Now
(Bobby Womack/Shirley Womack)
1964 Decca
Produsert av Andrew Long Oldham
Stones’ suksess var fra første riff en motpol til den polerte beatmusikken, og duoen Jagger/Richards skulle snart bli sammenlignet med Lennon/McCartney. Men ingen av bandets suksesslåter i 1964 var skrevet av Jagger og Richards. De var alle innspillinger av tidligere (og stort sett) amerikanske innspillinger.
It’s All Over Now var skrevet at de ikke helt ukjente ekteparet Bobby og Shirley Womack, mens Little Red Rooster var en låt utgitt av Griffin Brothers/Margie Day tilbake i 1951.
Da Stones virkelig skulle starte å bite fra seg i året som kom, var det imidlertid med Jagger og Richards i førersetet.