Roy Orbison hadde kanskje sjeldent nådd helt opp med singler og låter, men det gjorde han til skamme i 1964.
Tidlig i 1964 toppet han for første gang siden 1960 de britiske listene: It’s Over svippet også så vidt innom VG-lista i juli.
Oh Pretty Woman var skrevet av Orbison selv, og for en soloartist var dette nokså uvanlig i disse tidene. Singer/songwriter-tradisjonen var ennå noen år unna. Orbisons suksess skyldes bortsatt fra låtmaterialet, hans varme og spesielle stemme, som ble et forbilde for mange senere vokalsangere.
Sjangermessig balanserte han midt mellom radiopop og country, noe som gjorde at han appellerte til både ung og gammel. I tillegg hadde et «image» med sine mørke briller, som ikke hadde noe med svakt syn å gjøre. De var opprinnelig kun ment for å skape en liten mur til Orbison som privatperson.
Etter suksessen i 1964, skulle ikke Orbsion få flere singler på de norske listene før i 1989. Men han hadde mer eller mindre suksess spesielt hos britene ut tiåret, selv om de helt store slagerne uteble. Noe av grunnen skyldes en mye omtalt racerulykke i 1965, der deretter Orbison måtte ta en lang pause fra opptredener. Sommeren 1966 mistet han også kona Claudette i en motorsykkelulykke, der han selv ble skadet.
En ny tragedie inntraff i 1968 da han på turne i England fikk den fryktelig nyheten om at hjemmet hans i Tennessee var brent ned til grunnen, og hans to eldste sønner hadde omkommet i brannen. Den yngste sønnen overlevde, og ble siden oppdratt av Claudettes foreldre. Orbison giftet seg på ny i 1969, og han fikk da to barn til med den mye yngre Barbara Jakobs.
Utover 70-tallet og nesten hele det påfølgende tirået, ble det slutt på platekarrieren. Orbison kom på kant med plateselskap og forlag om rettigheter til de største slagerne hans, og i mange år forhindret dette ham i spille inn nye låter.
Han fikk en lite glimt av ny oppmerksomhet i 1980, da låta That Lovin’ You Feelin’ Again ble en liten slager – samt at Don McLean føk til topps på listene med Orbisons 1961-slager Cryin’. Men det var først mot slutten av tiåret at det var duket for et virkelig comeback, som igjen skulle føre Orbison høyt på listene.
Dessverre skulle comebacket bli av det kortvarige slaget. Roy Orbison døde av et hjerteattakk hjemme hos familien i desember 1988.
ROY ORBISON (1936-88)
Oh, Pretty Woman
(Roy Orbison)
1964 London
Produsert av Wesley Rose
