Byrds – Mr. Tambourine Man

Sommeren 1965 blir ofte betegnet som et gjennombrudd for folk-rocken, og The Byrds var i høyeste grad med med å fremme denne musikksjangeren ovenfor platekjøperne.

L.A.-baserte The Byrds var fra første stund preget av gjennomtrekk, der de mest fremtredende medlemmene var Roger (Jim på de første innspillingene) McQuinn og David Crosby – begge delte fra starten vokal og gitar. På denne sommerslageren var McQuinn faktisk den eneste av bandmedlemmene som visstnok spilte på studioinnspillingen, men bandet bestod ellers av Chris Hillman (bass), Gene Clarck (gitar) og Michael Clarke (trommer).

Mr. Tambourine Man var en Bob Dylan-låt, hentet fra Dylans nylig utgitte Bringing it All Back Home. Denne utgivelsen var en vendepunkt for Dylan som artist, da halvparten av låtene var innspilt med elektriske instrumenter – en sterk kontrast til hva Dylan til da tidligere hadde utgitt. På den etter hvert så berømte Newport-festivalen sommeren dette året, ble Dylans «omvending» noen heller voldsomt mottatt – men da lå allerede The Byrds på toppen av listene.

Ironisk nok var Mr. Tambourine Man en av de akustiske innspillingen på Dylans Bringing it All Back Home. Det var produsent Terry Melcher som presenterte låten for McQuinn, og sammen kom de frem til en særpreget innspilling, som skulle bli noe av en inspirasjon for senere grupper midt mellom folk og rock. En av de mer uvanlige instrumentbrukene, var McQuinns 12-strengers gitar, som ga innspillingen et særpreg som gjorde at den skilte seg ut blant britiske beat- og r&b-grupper dette året.


THE BYRDS
Mr. Tambourine Man
(Bob Dylan)
1965 CBS
Produsert av Terry Melcher
Også utgitt på albumet Mr. Tambourine Man


Selv om The Byrds fulgte opp denne hitsinglen med All I Really Want To Do på sensommeren, har de først og fremst i senere tid blitt stående tilbake som et slags musikerband fremfor en gruppe med storselgere og hitsingler. Deres gjennombrudd skapte grobunn for å mikse folk og country med rock, og mange musikkskribenter gir The Byrds skylden for tidenes første countryrock album med Sweetheart of the Rodeo fra 1968.

Roger McQuinn var den store og eneste bærebjelken i bandet, helt fra gruppen ble dannet i 1964. Frem til da hadde de hver for seg aller samlet, spilt som The Jet Set (McQuinn/Clark/Crosby) og senere som The Beefeaters.

Gene Clark sluttet i 1966 og ble siden mest kjent som en studiomusiker, mens Crosby forsvant året etter. Han var med på å danne ikke ukjente Crosby, Stills & Nash (senere også Young) i 1968. The Byrds ble imidlertid gjenforent med den originale kvintetten i 1972, men fra da var det ugjenkallelige slutt. Riktignok har McQuinn opptrådd med både gamle og nye medlemmer som The Byrds fra tid til annen, men det har aldri blitt noe ordentlig comeback eller noen nye plateutgivelser.

Roger McQuinn ble den mest fremtredende av Byrds’ medlemmer i ettertid. På 70-tallet samarbeidet han med Bob Dylan, og til tross for å holde seg i bakgrunnen i mange år – fikk hans solo-album, Back from Rio stor oppmerksomhet i 1991.

The Byrds sørget for at den gryende rocken på midten av 60-tallet fikk noen ekstra røtter å gro på gjennom sine blanding av folk og el-gitarer. Samtidig bygget de også opp under Bob Dylans gryende popularitet også for «folk flest».

Bandet kan også sees som et gryende forbilde for den psykedeliske bølgen som slo til i musikken et par år senere, da de i årene 1966-67 eksperimenterte med både farger og lyder i sine innspillinger. Avstanden fra folkrocken i ’65 til disse innspillingene, var ikke så stor som mange kunne tro…

Mr. Tambourine Man er siden utgitt av mange artister i en rekke innspillinger. Her til lands ble Smokies innspillilng forunderlig nok nesten mer kjent enn både Byrds’ og Dylans originalinnspillinger.