The Four Tops var ved siden av The Supremes, selve juvelen hos Tamla Motown på 60-tallet. Kvartetten holdt det gående i nesten 25 år uten utskiftninger, og deres virkelige storhetstid var i årene 1964 til 1968.
Four Tops bestod av Levi (Stubbs) Stubbles (1936-2008), Abdul (Duke) Fakir (f.1935), Renaldo (Obie) Benson (1936-2005) og Lawrence Albert Payton (1938-97).
De kom sammen som sangkvartett som studenter i Detroit i 1954 som The Four Aims, og fikk raskt platekontrakt i hjembyen. Noe gjennombrudd kom derimot aldri, og kvartetten ble først og fremst en populær sanggruppe på klubber og opptredener i Detroit.
I 1963 ble de overtalt av Motown-sjef Berry Gordy, Jr til å hjelpe til med innspillinger på hans nå voksende plateselskap. De ble først og fremst backup-vokalister for andres innspillinger, ved siden av noen utgivelser rettet mot jazz-markedet.
Historien sier at gjennombruddet Baby I Need Your Loving i 1964 omtrent var en tilfeldighet, da låten – skrevet av Holland/Dozier/Holland – slett ikke var tenkt som noen utgivelse. Motown og Gordy ante ikke hvem som kunne fremføre den, før den ble testet ut med Four Tops.
Kvartetten tok med seg erfaringene fra jazzinnspillingene til singlen, som raskt føk høyt opp på Billboard.
Oppfølgerne gjorde det ikke like bra, men året etter gikk kvartetten til topps med I Can’t Help Myself (Sugar Pie, Honey Bunch), som også gjorde det skarpt i deler av Europa. Deretter kom suksessene på løpende bånd, og Four Tops ble nå eksponenter for Motowns soul – og flere av innspillingene deres blir regnet som høyden av selskapets produksjon på midten og slutten av 60-tallet.
Reach Out I’ll Be There er kanskje juvelen i det hele, og i tillegg den bestselgende Motown-slagerne gjennom alle tider. Låten inneholdt foruten de sedvanlige rytmiske kjennetegnene fra Detroitselskapet, også en sterk orkestrering, som ikke var så veldig vanlig for de tidlige soul- og Detroit-innspillingene.
Den har blitt forsøkt innspilt flere ganger senere i en rekke versjoner, men ingen har vel helt klart å gjenskape den nesten litt overjordiske stemningen fra Four Tops innspilling.
THE FOUR TOPS
Reach Out I’ll Be There
(Brian Holland/Lamont Dozier/Eddie Holland)
1966 Tamla Motown
Produsert av Brian Holland & Lamont Dozier
Suksessen ble fulgt opp av den nesten like suksessfulle Standing in the Shadows of Love, og i 1967 kom nok en storslager i Bernadette. Deretter begynte det å gå noe tråere, selv om det langt fra ble stille fra kvartetten.
Frem til 1972 var de allikevel blant de mest suksessrike sorte gruppene i USA, men de forlot Motown da selskapet brøt opp fra Detroit. Til tross for en siste stor hitsingle med Ain’t No Woman (Like the One I’ve Got) året etter, var i realiteten Four Tops’ tid som soulens største navn over.
I Norge fikk Four Tops aldri noe gjennombrudd, men det gjorde heller aldri soulmusikken i det hele. Allikevel fikk de en single inn på listene i 1968 med Walk Away Renee, og også en Greatest Hits solgte bra dette året.
Kvartettens siste store hitsingle kom i 1988, da Loco in Acapulco nådde topp 10 i Storbritannia. Da hadde de allerede fra slutten av 70-tallet, bevisst konsentrert seg om konserter og opptredener fremfor nye suksesser på platefronten.
I 1997 døde Payton, og det var etter 24 år duket for den første utskiftningen i gruppas historie. De kalte seg en stund kun The Tops, men det var ikke lenge før Four-en var tatt tilbake i navnet.
I dag er Abdul (Duke) Fakir den eneste gjenlevende av de fire, og han opptrer stadig som Four Tops med nye sangfugler rundt seg.