Francis Albert Sinatra (1915-98) hadde slått gjennom på starten av 1940-tallet som en usedvanlig kjekk fyr med en usedvanlig farlig stemme. Han hadde en sangteknikk som ble skoledannende og fikk raskt tilnavnet The Voice.
Sinatra hadde i tillegg et scenetekke som få andre, og i 40-årene ble han amerikanernes virkelig første «pophelt».
Frank Sinatra var av italiensk avstamming fra Hoboken, New Jersey. Faren var brannmann, moren visstnok alt-mulig – og det var hun som introduserte en ung Frank for den nye storband- og swingstilen som hadde slått rot i statene. Særlig ble Bing Crosby et stort forbilde.
I 1935 fikk moren ham inn i sanggruppen 3 Flashes, og fra derav gikk karrieren bare oppover. Han var innom flere band, før han endte opp i Tommy Dorseys orkester i 1940. Tre år senere gikk han solo, og fikk nå en rekke storselgende slagere med en nøye gjennomtenkt sangteknikk i flere sjangre. Sinatra beveget seg også opp på scenen, der rollen i musikalen Anchors Aweigh tok ham til nye høyder.
Siste del av 40-årene gikk det kanskje noe tråere, men da representerte han seg selv via både filmlerretet. Det ble Oskar for innsatsen i filmen From Here to Eternity i 1953, noe som ga Sinatra en ny gullperiode: Denne gangen hele tiden vekslende mellom film, plate og scene.
Blant hans tidligere slagere, kan nevnes låter som Fly Me to the Moon og Chicago.
I Norge ble stilen hans kanskje for amerikansk til at låtene hans slo helt til. Men albumene hans, og de var det mange av, solgte i bøtter og spann. Og han hadde i perioden 1963 til 1967 ikke mindre enn seksten LP-er inne på de norske listene.
Det skulle da nesten bare mangle at det kom en enkeltlåt som vekket de norske platekjøperne.
Strangers in the Night hadde i en tidlig versjon vært brukt som et instrumentaltema i den heller ukjente filmen A Man Could Get Killed. Skrevet av den tyske orkesterlederen Bert Kaempfert, fikk den engelsk tekst av Charles Singleton og Eddie Snyder. Innspillingen, ledet av Jimmy Bowen, ga Sinatra hele fire Grammy-priser.
Sinatra skal ha direkte mislikt låten, men dette er en myte spunnet rundt en rekke mer eller mindre ironiske utsagn fra scenekanten. Han var derimot klar på at den hadde mangler, blant annet i fraseringene og tekstlinjene.
Her hjemme lå den på listene i fjorten uker, mens albumet med samme navn holdt seg inne i over et år.
Sinatra kom med flere store låter, men han fikk i Norge ingen flere store singler. Bortsett fra en duett med datteren Nancy i 1967.
FRANK SINATRA (1915-98)
Strangers in the Night
( Bert Kaempfert/Charles Singleton/Eddie Snyder)
1966 Reprise
Produsert av Jimmy Bowen
Også utgitt på albumet Strangers in the Night
