
Det har blitt sagt at Kirsti Sparboe var den blant Arne Bendiksens oppdagelser som kanskje hadde den flotteste stemmen. I en femårsperiode fra 1965 til 1969, var kanskje nordmenn slett ikke så uenige i den påstanden.
Kirsti ble oppdaget av daværende journalist Arthur Arntzen (ja, han Arntzen) på et karneval i Tromsø, der hun opptrådde med bandet The Caravans. Arntzen fikk henne med på en casting, der Arne Bendiksen umiddelbart tilbød henne platekontrakt. Etter et par innledende singleutgivelser i 1964, fikk deretter Sparboe sitt virkelige gjennombrudd i 1965 med singlen Nå og for alltid.
Flere av utgivelsene som kom fra Sparboe og Bendiksen, var utenlandske slagere oversatt til norsk. Imidlertid fikk hun også servert en rekke originalskrevne låter, og en av de største av disse ble hennes andre singlehit i Norge: MGP-bidraget Karusell.
Bendiksen og Sparboe forsøkte seg også på mer amerikansklydende innspillinger, blant annet fra Burt Bacharachs orkester. Sparboe var en ivrig jazztilhenger, og slikt passet stemmen hennes til den amerikanske soulinspirerte stilen utmerket. Innspillingene ble derimot ikke noen større suksesser.
Karrieren gikk også over til lerretet. Mange vil huske Sparboe fra Stompa-filmen Stompa forelsker seg.
I 1965 spilte også Sparboe inn hennes signaturlåt, Nordlandsnetter – som slett ikke ble den store suksessen tilbake da. Det gjorde derimot Hjem, som gikk helt til tredjeplass på VG-lista på nyåret 1966 – og holdt seg på listene i 15 uker. At låten opprinnelig het Home on the Range, og er selve definisjonen av staten Kansas – betød i denne sammenhengen absolutt ingenting.
Sangen blir ofte oppfattet som en såkalt tradisjonell, amerikansk folkemelodi, uten ukjente opphavsmenn. Men det har blitt vanlig å kreditere den til paret Daniel E. Kelley og Brewster M. Highley: En komponist og en dikter fra nettopp Kansas. Teksten er eldre enn melodien, og het trolig My Western Home i sin opprinnelige form.
KIRSTI SPARBOE (f. 1946)
Hjem
( Daniel E. Kelley / Brewster M. Highley /G. Haaland)
1966 Triola
Produsert av Arne Bendiksen



Utover tiåret reiste Sparboe også til festivaler utenfor de norske grensene, både til Cannes og til Rio. I Brasil fikk hun gullmedalje for Bendiksens I Feel So Strong.
Hun ble også en fast gjest både på TV og radio – og hadde et eget show i Tromsø. Hun deltok i Melodi Grand Prix hvert eneste år i denne perioden, og vant både i 1967 og 1968. Bidraget i 1968, Jeg har aldri vært så glad i noen som deg, ble imidlertid trukket av låtskriver Kari Diesen etter plagiatbeskyldninger. Mange vil også huske bidraget Skitur fra 1967.
Da hun vant MGP for tredje gang på rad i 1969, skapte vinnerlåten et rabalder uten sidestykke i norsk mediehistorie.