I 1966 og 1967 ble kvartetten The Mamas & The Papas omtrent budbringere for den kommende hippie-boomen. Med særpregede vokalharmonier og et budskap om peace and love, solgte de frem til 1968 i følge enkelte kilder over 40 millioner singler og album.
California Dreamin‘ og Monday Monday ble de to store klassikerne som har overlevd både flower power og tiårene deretter. Men de hadde også et par to store singler til i Dedicated to the One I Love og Creeque Alley. De samarbeidet tett med produsent Lou Adler, som på samme tid også hadde stor suksess med Barry McGuires innspillinger.
Kvartetten var nok først og fremst større i USA enn hos oss. Deres store klassiker, California Dreamin‘, var for eksempel ingen hit i Norge, og knapt nok i Storbritannia. Monday Monday var og blir kvartettens eneste hitsingle her hjemme.
California Dreamin‘ fortjener allikevel en plass foran sistnevnte, da låten var førende i en rekke av hendelser som skulle føre til San Fransisco og kulturen der siste del av tiåret.
THE MAMAS & THE PAPAS
California Dreamin’
(John Phillips/Michelle Phillips)
1966 RCA Victor
Produsert av Lou Adler
The Mamas & The Papas var en sangkvartett frontet av låtskriveren og folk-artisten John Phillips (1935-2001). Den andre «pappaen» var Denny Doherty (1940-2007), som opprinnelig var canadier – mens mammaene var Cass Elliot (1941-74) og Michelle Phillips (f.1944).
De fire var langt fra ukjente for hverandre da de sammen dannet The Mamas & The Papas i 1965. Doherty og Elliot hadde vært innom folk-kollektivet The Mugwumps, der blant andre Jimi Hendrix hadde vært innom. Kollektivet avledet også en av 1966s andre store grupper i The Lovin’ Spoonful.
John Phillips hadde hatt rimelig suksess med trioen The Journeymen, der Scott McKenzie var medlem. Phillips giftet seg da med Michelle, og denne folktrioen ble oppløst. I en liten periode i 1964/65 gjenopplivet han bandet som The New Journeymen, og det var her ekteparet støtte på Doherty og Cass Elliot.
Særpreget til The Mamas & The Papas ble vokalharmoniene, som hadde klare referanser til folkmusikken, men også Phillips talent for iørefallende melodilinjer. Musikken var allikevel langt fra folk, da produksjonen ellers hadde klare røtter i 1966s popmusikk.
Samarbeidet til kvartetten var nesten fra første stund preget av interne stridigheter, der spesielt forholdet mellom Denny Doherty og Michelle Phillips ble et yndig tema i pressen. Michelle var til tider erstattet på plateinnspillingene.
I 1968 ble kvartetten oppløst. Først og fremst grunnet et par svært labre mottatte singler, men også fordi spesielt Cass Elliot ønsket å satse på en solokarriere. Hun var også den av de fire som fikk mest oppmerksomhet, og karrieren var på vei oppover da hun brått døde av et hjerteslag i 1974 – bare 32 år gammel.
Etter at kvartetten kort var gjenforent i 1971/72, reiste Doherty hjem til Canada og jobbet med TV, mens Phillips-paret dro bokstavelig talt hver til sin kant. Michelle Phillips har siden holdt en lav profil og for det meste jobbet som skuespiller på TV. En av hennes få musikalske innspillinger, var da hun medvirket på Belinda Carlisles album fra 1987, Heaven On Earth. I 2009 dukket hun opp i den norske filmen Svik.
John Phillips ble siden mest kjent for sine problemer med stoff og alkohol. Etter at han døde i 2001, kom det også frem at han hadde misbrukt en av sine kjente døtre i mange år. Beskyldningene er dog omstridte.
Et kort forsøk på et nytt Mamas & The Papas på 80-tallet, førte til en ny interesse for musikken – deriblant et Norgesbesøk. Denne utgaven inkluderte blant annet Phillips’ datter Mackenzie Phillips og (av og til) Johns’ gamle venn Scott McKenzie. Det var Phillips som skrev nettopp San Fransisco for Scott McKenzie i 1967. Sammen skapte de også Beach Boys’ noe uventede comeback i Kokomo i 1988.
John og Michelle Phillips eneste datter, Chynna Phillips, var på starten av 90-tallet med i trioen Wilson Phillips, der Wilson-ene var døtre av Beach Boys’ Brian Wilson. En tredje datter, Bijou Phillips, har hatt suksess i flere storfilmer.
The Mamas & The Papas og medlemmens historie har blitt både filmet og «musikalisert». De var i en kort periode selve symbolet på de amerikanske hippienes budskap om flower power og fred og kjærlighet. Deres første singler har siden blitt spilt inn av rekke artister, og regnes blant noen av de fineste innspillingene fra midten av tiåret.