The Walker Brothers var en amerikansk trio bestående av Scott Walker, John Walker og Gary Walker. De hadde i 1965 gått til topps i Storbritannia med Burt Bacharachs Make It Easy On Yourself, og valgte å satse på en karriere i The swinging London fremfor på hjemmebane i USA.
Bassist Scott Walker (egentlig Noel Scott Engel f.1944) hadde i flere år brukt navnet Walker som artistnavn, da han fikk med seg John Joseph Maus (f. 1943 – gitar) og Gary Leeds (f.1944 – trommer). Gruppen opptrådde fra 1964 på Los Angeles-klubben Gazzari’s med stor suksess, men slet noe med at John Walker hadde laber erfaring bak trommesettet. Det er uklart om hvor mye John egentlig spilte på innspillingene, men de første konsertene ble en backup-trommis plassert trygt og mørk bak scenen.
De to andre Walkerne hadde derimot lengre fartstid, og hadde blant annet spilt med en gruppe kalt The Surfaris. Scott og John hadde også erfaring fra andre deler av underholdningsbransjen: Scott hadde jobbet med Eddie Fisher og hans TV-show, og hadde også samarbeid med Sonny Bono. John var også et «velkjent» navn fra en av de mange amerikanske såpene på TV: Hallo Mom.
På Gazzari’s utviklet trioen sin egen stil som ble godt mottatt, der de så og si blandet den britiske beatstilen med mer typiske amerikanske orkestrerte arrangement. På den måten av de faktisk i forkant av utviklingen som var i gang innen rocken.
Guttene hadde allikevel problemer med å få platekontrakt. De forlot derfor den amerikanske solkysten til fordel for London, der de nesten umiddelbart ble signert av Johnny Franz og hans selskap Smash. Philips overtok distribusjonen av musikken.
Deres første single, Love Her ble en liten slager våren ’65, før to store singler kom: Etter nevnte Make It Easy On Yourself, gjorde også oppfølgeren My Ship Is Coming In, det bra på listene.
The Sun Ain’t Gonna Shine ble deres andre listetopper i mars 1966, og ble også trioens eneste single på de norske listene. De fikk imidlertid inn (hele) to LP-er på albumlistene: Take it Easy og Portrait.
Låten hadde vært ugitt av Frankie Valli året før, uten noen særlig suksess. Scott Walkers stemme og figur var det som måtte til for å gi utgivelsen særpreg og salgstall. Senere spilte blant annet Cher inn en versjon.
Scott Walker tok også publikum med storm, og i noen måneder var en ev av de mest populære tenåringsidolene hos britene.
THE WALKER BROTHERS
The Sun Ain’t Gonna Shine (Anymore)
(Bob Crewe/Bob Gaudio)
1965 Philips
Produsert av Johnny Franz
Det stoppet imidlertid der. Ingen flere store hits kom fra de tre Walkers. Fem utgivelser til, ble mindre slagere hos britene. Blant disse finner man Stay With Me, Baby, som mange i dag forbinder med Trine Reins innspilling fra 1993.
I 1968 ble trioen oppløst, etter ryktene som følge av en depressiv Scott Walker. Men sistnevnte oppnådde allikevel suksess som soloartist de siste årene av tiåret. Etter hvert forsvant både han og de to andre i trioen fra søkelyset, men de hadde en kort gjenforening i 1976. Overraskende fikk de da en stor single med No Regrets.
Litt i det skjulte opplevde imidlertid Scott Walker å bli noe av en kultfigur i enkelte miljøer. Han fortsatte å utgi innspillinger, men nå innen en adskillig mer alternativ retning. Han fikk aldri større salgstall på noen av de senere albumene, men han forble en kritikerfavoritt.
The Walker Brothers’ suksess ble kjennetegnet med orkestrale arrangement og dype og behagelige stemmer. Senere samlealbum har vist seg å gjøre det bra hos britene, slik at deres korte suksessperiode slett ikke er glemt.
I 2011 døde John Maus/Walker av kreft. Scott Walker selv gikk bort i 2019 av samme sykdom, aktiv nesten like til det siste.