1967

1967 var på mange måter et fargerikt år, der det som var hipt – eller rettere sagt hippie – skulle skape nye bølger som langt skulle forandre rocken.

Da Beatles trådde ut av studio sommeren dette året, var det midt i The Summer of Love, og betegnende nok ble sommerens tre store slagere alle klassikere: A Whiter Shade of Pale, All You Need is Love og San Francisco toppet listene verden over på rekke rad.

London og San Francisco var fargerike LSD-buler, og i USA fikk omsider amerikanske myndigheter nok og forbød hele stoffet. Da hadde derimot noe av den mest særpregede musikken allerede blitt skapt, og den såkalte psykedeliske (det vil si «svevende») bølgen av rocken var dratt i gang. Dette gjenspeilte seg ikke bare i nye krumspringi musikken, men også på de mange fargerike og svevende omslagene til album og singler.

Ut av den psykedeliske bølgen kom en rekke markante artister som hadde forholdsvis lite gjennomslag på singlelistene, da det nå var «kunst» og kompliserte lyder og låter og album som var på moten. Navn som Pink Floyd, Jefferson Airplane og Grateful Dead fikk alle sin første oppmerksomhet i 1967.

Det kan sies at denne kunsten, som jo helt riktig var kunst, skapte et tomrom på singlelistene – eller rettere sagt hos platekjøperne. 1967 var året da den virkelig kommersielle pop-en fikk et like stort gjennombrudd som de nye strømningene i rocken.

Navn som Tom Jones og Engelbert Humperdinck ble sviskekonger, og tok på en måte opp arven etter ballade-Elvis – som for øvrig nå begynte å krabbe seg tilbake til både scene og studio: Og ikke minst fikk man noen helter fra USA som dette året faktisk skapte et aldri så lite mini-beatlesmania.

De kalte seg The Monkees – og de var på mange måter 60-tallets svar på våre dagers mange reality-stjerner.

I et slags musikalsk klima, hadde norske navn svært lite å fare med. De to mest populære norske låtene hadde lite med pop og rock å gjøre, og het Sussebass og Jeg vil ha en liten hund.

Men et band og en låt maktet å blande seg inn i den engelsk-amerikanske dominansen. De kalte seg 1-2-6, og serverte norsk rock en klassiker i Graveyard Paradise.

---

TOPP 20 1967