Nancy Sinatra – Somethin’ Stupid | You Only Live Twice

1967 ble et år der Nancy Sinatra fikk vise frem enda flere boots, men også en adskillig mer dramatisk utgave av seg. Det gjorde hun i en av de mest minneverdige Bond-låtene gjennom tidene.

Men før både hun, platekjøpere og kinogjengere kom så langt – hadde hele verden sunget med på selve drømmeduetten. Far og datter Sinatra i Somethin’ Stupid.

Det sies at enkelte var noe tvilende i om Somethin’ Stupid virkelig var en egnet låt for far og datter. Det er tvilsomt om platekjøperne i det hele tatt tenkte over saken, og ingen turte i alle fall nevne det til Frank Sinatra: Han eide nemlig plateselskapet.

Somethin’ Stupid (i enkelte land Somethin’g Stupid) toppet listene i de fleste land. Det er ikke sikkert den hadde gjort det, om det ikke hadde vært fordi kalenderen viste nettopp 1967. Både Frank og Nancy kom fra egne store solosuksesser fra 1966, og begge hadde hver for seg toppet de britiske listene med henholdsvis Strangers in the Night og These Boots Are Made For Walkin’.Innspillinger som også hadde blitt store i Norge.

Duetten var skrevet av en amerikansk folk singer/songwriter, Carson Parks – som også hadde utgitt denne nokså upåaktet tilbake i 1963.

Da publikum hadde spilt fra seg denne slageren gjennom våren og forsommeren, slo Nancy til igjen da høstmørket startet å senke seg. I riktig tid sammen med lanseringen av den femte James Bond-filmen You Only Live Twice, ble hun sittende i førersetet med det noe dramatiske – og veldig bondske – tittelsporet.

Den var selvfølgelig skrevet av Bond-komponisten John Barry, med noe hjelp av den britiske veteranen og tekstforfatteren Leslie Bricusse.

Og her er det noe forvirring ute og går.

I USA ble Bond-innspillingen og en låt, Jackson, i duett med Lee Hazlewood, utgitt hver for seg. I alle fall i Storbritannia og flere andre land, var Jackson b-siden til You Only Live Twice.

Det stemmer også med omslaget til singelen, det vil si coveret, som er funnet til disse sidene. VG oppgir imidlertid Jackson som hovedsporet og nevner ikke Bond-låten.

Trolig har begge singlene sirkulert i de norske platebutikkene, og listeplasseringene er en felles røre av disse utgavene. Det var nemlig ikke uvanlig at det eksisterte forskjellige varianter av en og samme utgivelse. Naboen din kunne gjerne ha et rødt omslag på sin single – mens din egen utgave kanskje manglet et tradisjonelt cover i det hele.


FRANK & NANCY SINATRA
Somethin’ Stupid
(Carson Parson Parks)
1967 Reprise
Produsert av Jimmy Bowen & Lee Hazlewood
Utgitt på Frank Sinatras album The World We Knew


NANCY SINATRA
You Only Live Twice
(John Barry/Leslie Bricusse)
1967 Reprise
Utgitt på soundtracket You Only Live Twice


For pappa Frank, var duetten med Nancy faktisk bare hans andre – og siste – slager i Norge.

Etter 1967 ble det slutt på salgssuksessene. Selv ikke hans kanskje fremste signaturlåt, My Way, fra 1969 – entret de norske listene. Briter og amerikanere var derimot noe mer vennligsinnede. My Way entret for eksempel de britiske listene i hele åtte forskjellige perioder på 70-tallet, mens en av Sinatras siste listeplasseringer kom så sent som i 1980: Det var den ikke helt umiskjennelige Theme from New York, New York.

Sinatra ble også kjent for sitt samarbeid i The Rat Pack, en litt løs samling av entertainere med Humphrey Bogart, Sammy Davis jr og Dean Martin som kanskje de mest kjente medlemmene i ettertid.  Sinatra var også ettertraktet av FBI, og det hersket – og hersker – kontroverser rundt hans kjennskap (og vennskap) til mafiaen.

I Norge var Frank Sinatra først og fremst et album-navn, og han har aldri gjestet listene våre etter 60-tallet. Men selv her ble han etter hvert en legende, og han opptrådte i Norge ikke lenge før han døde i 1998.

Og Nancy? Vi nordboere var slett ikke lei henne ennå. Hun hadde nok en storselger på lur til 1968, denne gangen i en duett med Dean Martin.