Tom Jones var en av de første walisiske sangerne som fikk stor suksess verden over, selv om han i språk og navn var engelskmann godt som noen.
Han var døpt Thomas John Woodward av engelske foreldre, lå to år sengeliggende med tuberkulose – og ble både far og ektemann i en aldre av 16 år. Sykdommen førte til at en allerede grunnleggende musikkinteresse økte. Radioen ble flittig lyttet under sykdommen i starten av 50-tallet. Allerede før tuberkulosen angrep ham, hadde han i barneårene hatt stor glede av å opptre foran familie og venner.
Jones tok navnet Tommy Scott, og dannet beatbandet Tommy Scott & The Senators rundt 1963. De fikk aldri noe stort gjennombrudd, men ble svært populære i Wales. Under en opptreden ble han oppdaget av Gordon Mills, som allerede forsøkt seg som manager for andre grupper noen år, uten det store hellet. Men Mills forstod at i «Tommy Scott» hadde han funnet en stemme utenom det vanlige: Etter å omdøpt Woodward/Scott til Tom Jones, fikk han huket tak i en kontrakt med Decca i London.
Tom Jones’ barytonstemme skilte seg i disse årene noe ut i mengden av andre mannlige vokalister. Han minnet mer om stemmer fra amerikansk soulmusikk fremfor britiske beatvokalister. Og det var også med en nokså sterkt orkestrert It’s Not Usual i 1965, som ble det store gjennombruddet. Dette var en låt og en single som midt mellom navn som The Kinks og Rolling Stones gikk helt til topps på de britiske listene. USA fulgte etter, og Jones ble snart et stort navn også der.
Jones klarte for så vidt å følge opp denne listetopperen, men utover 1966 – startet singlene å strande på mer labre plassene på listene. Både han selv og manager Mills skjønte at noe måtte gjøres.
Det som kom frem like før juletider i 1966, var en mer neddempet Tom Jones – som nå bevisst valgte å smøre på med godt arrangerte versjoner av andres låter. Det skaffet ham en adskillig større tilhengerskare enn tidligere. Green, Green Grass of Home – egentlig en countrylåt – skulle på en måte bli hans andre gjennombrudd.
Denne låten hadde tidligere vært innspilt med flere artister, blant disse gode amerikanske countrynavn som Porter Wagoner, Charles Pride og Bobby Bare. Den var skrevet av Curly Putman, som eneste andre slager i ettertid skulle bli Tammy Wynettes D-I-V-O-R-C-E.
Green, Green Grass of Home ble en raskt en virkelig standardlåt, senere innspilt av en bråte med artister fra Merle Haggard via Joan Baez til Elvis og Kenny Rogers. For bare å nevne noen. I Norge ble den nesten overgått av en svensk-språklig innspilling av Björn Ulvaeus’ Hootenanny Singer: En sång en gång för längesen (nr 3 på forsommeren).
Og Tom Jones? Han lot ikke sjansen til mektige oppfølgere la vente på seg, og kom like sterkt tilbake i det påfølgende året. Da het låten Deliah.
TOM JONES (f.1940)
Green, Green Grass of Home
(Claude Putnam jr)
1966 Decca
Produsert av Peter Sullivan
Utgitt på albumet Green, Green Grass of Home