1968

1968 ble på mange måter et noe underlig år på listene. De eksperimentelle og psykedeliske låtene var på retur, og med Rolling Stones i førersetet – gikk mange grupper tilbake til rockens røtter og blandet inn country og blues i musikken.

Tekstene til mange grupper og artister fikk et politisk og samfunnsengasjert innhold. Samtidig oppstod det nye trender utenfor det største publikumet, som skulle kulminere et par år senere med både heavyrockens og progrockens gjennombrudd.

I Norge fikk man et forunderlig år med mange og nye norske navn, samtidig som svenske navn fortsatte å markere seg. Den svenske dominansen skyldes en stadig større påvirkning fra nabofolkets Svensktoppen og påfølgende populære samleplater.

Nettopp samleplatene hadde sitt store salgsgjennombrudd dette året, og dette kan kanskje være noe av grunnen til en aldri så liten skandinavisk renessanse på VGs topp-liste.

Norge fikk omsider en ny popstjerne i Inger Lise Andersen. Vi fikk en stor og populær gruppe i Gluntan. Anne-Lena Löfgren hadde årets mest populære single, og den svenske trenden var faktisk så stor, at flere norske artister fikk slagere – på svensk. Men også kjente norske grupper fikk sitt gjennombrudd i 1968: Både Ole Ivars og Dizzie Tunes gjorde det bra med flere singler inne på listene.

Det var i det hele tatt mye pop på de norske listene dette året. Men allikevel: Beatles fortsatte å nå toppen av listene, store internasjonale navn som The Who gjorde det bra – og forunderlig nok ble Union Gaps noe utypiske norske Young Girl en av årets største slagere.

1968 tydet kanskje på at de norske platekjøperne var godt lei stadige eksperimenteringer fra de engelskspråklige storgruppene. Man kan kanskje oppsummere med at året var et slags overgangsår, før nye trender skulle sette inn de to neste årene.

---

TOPP 20 1968