Gluntan kom stormende inn i norske hjem og på listene med en god dose talent, et lite løp med trøndersk humor – og på klingende riksmål.
Bandet var egentlig en trio, dannet tilbake i 1965 med Ørnulf Holthe på vokal og bass, Torbjørn Strøm på tangenter og Hans Thoresen på gitar og etter hvert trompet. De lot seg inspirere mer av folk og viser fremfør beatmusikken, og et forbilde for guttene var svenskenes Hootenanny Singers.
Gruppenavnet var en trøndersk variant av gutter.
Etter hvert startet karene å spille countrycovere, og i 1967 kom Øystein Mihle (gitar og vokal) med som fjerdemann i bandet.
Øystein Mihle skulle bli nøkkelen for at Gluntan fikk en fot innenfor platebransjen. Han hadde erfaring fra gruppa The Saunters, som hadde kommet så langt at de stått på samme scene som The Beatles tilbake i 1964. Mihle fikk gjennom talentspeideren Fredrik Friis kontakt med EMI, og en platekontrakt var i boks sommeren 1968.
Samarbeidet Gluntan, Friis og EMI skulle fra første stund bli en gullgruve, og Gluntas første single Langs hver en vei gikk senhøstes helt til topps på VGs singleliste. Albumet med samme navn skulle bli liggende på listene i 34 uker, og oppfølgersinglen Amors piler gjestet også barometrene.
Noe av ærene skulle nok produsent Erik Botolfsen ha, som skaffet Gluntan et tett og kompakt lydbilde fra første stund. Uten trommer, og i beste og nyere svensk-amerikansk folk-tradisjon..
Langs hver en vei het i originaldrakten I’m a Lonesome Fugitive, og hadde vært spilt inn av countrylegenden Merle Haggard. Låten var skrevet av paret Liz og Casey Anderson – der førstnevnte var mor til Lynn Anderson, som i 1971 skulle få en stor hit også i Norge med Rose Garden.
1968 ble innledningen til fem gyllne år for Gluntan, og de skulle i årene fremover bli Norges mestselgende og mest populære gruppe.
GLUNTAN
Langs hver en vei
1968 EMI Odeon
(Liz Anderson/Casey Anderson/Gluntan)
Produsert av Erik Botolfsen
Utgitt på albumet Langs hver en vei
