I 1968 het Inger Lise Rypdal ennå Inger Lise Andersen. Da hadde hun allerede rukket å bli hentet én gang tilbake i pappas bil, etter å ha i tidsriktig opprørskhet forlatt det trygge Toten og satt kursen mot Oslo.
Lille Lena i Toten hadde kanskje de romsligste forholdene, for å tilfredsstille Inger Lises ambisjoner som artist?
Da hun ble atten, bar det imidlertid til Oslo allikevel. Der ble hun snart en kjent figur på legendariske Club 7, som også huset andre kjente totninger som Viggo Sandvik og Geir Wentzel. Med sistnevnte kom hun med i dennes band som nettopp het Wentzel. Og ikke minst møtte hun raskt sin kommende ektemann Terje Rypdal, og produsenten Arve Sigvaldsen – som produserte begge de to singlene av året.
Han skulle bli en samarbeidspartner med Inger Lise nesten gjennom hele det kommende tiåret.
Romeo og Julie ble det største norskspråklige listetopperen på mange år, og oppfølgeren Fru Johnsen skulle faktisk klare å overgå den første. Hadde det ikke vært for Gluntans gjennombrudd, hadde Inger Lise som første norske artist doblet VG-lista i noen uker i slutten av året. Gluntnas Langs hver en vei hindret den bragden.
Begge låtene var utenlandske komposisjoner, satt til norsk tekst av Dagbladets Terje Mosnes: En Mosnes som huskes av alle norske tenåringer fra 70-tallet som programleder i NRKs TenMag og Flimra.
Romeo og Julie kom fra Tyskland, var skrevet av Henry Mayer – og hadde vært en stor slager der for Peggy March. Den kapret i Inger Lises svenske versjon også de svenske spillelistene, og solgte minst like mye i nabolandet som her. I 1968 var det i Sverige ennå radiolistene som var viktige: Söta bror hadde nemlig ikke klart som oss nordmenn å bli enige om en landsomfattende salgsliste for singler og album.
INGER LISE ANDERSEN (f. 1949)
Romeo & Julie
(Henry Mayer/Terje Mosnes)
1968 RCA
Produsert av Arve Sigvaldsen
Fru Johnsen
(Tom T. Hall/Terje Mosnes)
1968 RCA
Produsert av Arve Sigvaldsen
Fru Johnsen skapte en furore uten like. Den var var en gjendiktning av en amerikansk nummer 1, Harper Valley PTA. PTA står for Parent-Teacher Association, og originalen var satt i en konservativ amerikansk småby. Mrs Johnsen i den engelske versjonen ble fornorsket til Fru Johnsen, men Mosnes valgte i norsk versjon å mer enn indirekte legge handlingen til en norsk vestlandsbygd – med sterke pietistiske holdninger i gymsalveggene.
Versjonen ble tolket som et solid spark bak mot tilsynet for høg moral – og oppstyret førte til at låten for en stund ble forbudt spilt i NRK.
Verselinjene som skapte størst oppstyr, var nok de siste:
«Er det fra denne samling hyklere jeg hører at jeg ikke strekker til,
fordi min skjørtekant er nærmere den himmel dere aldri kommer til?»
Det er fristende å vise til Inger Lises oppdaterte 1989-versjon av låten – i amerikansk Harper Valley utgave:
Inger Lise Andersen ble med Romeo & Julie og Fru Johnsen landets første store kvinnelige popartist etter Wenche Myhre.
Selv om suksessen fra 1968 vel knapt kunne overgås, var dette bare starten for Inger Lise i en usedvanlig lang og flott karriere.