John Robert Cocker var en av de store sliterne innen rocken. Men veien hans fra de små klubbene til de store scenene, holdt på å ende fatalt.
Cocker var fra Sheffield og ble tidlig fascinert av skiffle-bølgen som herjet de britiske øyene. Han ble også en fan av Ray Charles, og det er vel ikke utenkelig at han tok med seg noen triks videre i karrieren derfra.
Cocker kuttet skolen forholdsvis tidlig og jobbet som gassmontør, mens han forsøkte å få på plass et eget band. Fra 1961 døpte han seg Vance Arnold, og fikk på plass en gruppe som The Avengers. Disse spilte rundt i Sheffield og ga Cocker solid erfaring som vokalist. Et slags gjennombrudd for Cocker, men ikke The Avengers, kom i 1963 – da de fikk opptre sammen med et fremadstormende Rolling Stones.
Cocker ble så fanget av Decca og reiste til London under sitt eget navn, Joe. Hans debutsingle var en innspilling av Beatles’ I’ll Cry Instead – uten at den vekket så veldig stor interesse. Men han ble kjent med flere talentfulle musikere i storbyen, blant disse Jimmy Page – som deltok på flere av Cockers første innspillinger.
Etter fadesen med singelen i 1964, brukte Cocker et par år på å spille rundt med sitt eget Joe Cocker Blues Band. Det skulle gå et par år, før han igjen våget seg på scenen i London.
Der kom han så i kontakt med muskeren Chris Stainton, som skulle bli en av hans viktigste støttespillere i store deler av karrieren. Stainton ga ham låten Marjorine, som de fikk utgitt sammen på EMIs datterselskap Regal. Innspillingen ble litt overraskende en en liten hit på de britiske listene, og ga både Stainton og Cocker mot til å satse videre.
Oppfølgeren ble en helt uventet og fullstendig omarbeidet versjon av Beatles’ With a Little Help from My Friends. Den fremstod som en slags kraftig soul-ballade, der kraften bare ble forsterket av Cockers uttrykk og stemme. Stainton selv spilte bass på innspillingen, og Jimmy Page trakterte gitarene.
På tampen av året gikk den helt til topps på de britiske listene, og den gjorde det også bra i Norge.
Låten forble populær utover 1969, og Cockers opptreden på Woodstock-festivalen har omtrent blitt pensum for alle musikkinteresserte.
Cocker valgte å bli værende i USA, og gikk igjen sine egne veier. Han frontet en stor turne i front for Mad Dogs & Englishmen, og prosjektet førte til solide salgstall i statene.
Utover 70-tallet fikk han store problemer med bruk av alkohol og sterkere saker, men han fortsatte å opptre og gi ut album gjennom hele tiåret. Både i salgstall og kvalitet, var utgivelsene mildt sagt variable. Og i 1976 stod Cocker nesten på bar bakke både økonomisk og karrieremmessig.
Han tok seg kraftig sammen. Sakte ble både låter og opptredener sterkere. Og da 70-tallet var historie, var Cocker klar til igjen å vise hva han var god for.
With a Little Help from My Friends la han derimot aldri på hyllen, og låten forble en sikker suksess på Cockers konserter. I dag regnes innspillingen som en av 60-tallets store klassikere.
JOE COCKER (1944-2014)
With a Little Help from My Friends
(John Lennon/Paul McCartney)
1968 Polydor
Produsert av Denny Cordell
Utgitt på albumet With a Little Help from My Friends
