Bob Dylan skrev og spilte inn Mighty Quinn til sitt The Basement Tapes – innspillinger som først i 1975 ble utgitt på vinyl. I mellomtiden fikk Manfred Mann en av deres største slagere med sin versjon. Trolig ikke helt etter Dylans intensjoner med låten.
Dylans versjon het opprinnelig Quinn The Eskimo, som man jo også hører i tekstlinjene. Dette var også Manfred Manns tredje singlehit med en Dylan-utgivelse, etter å ha tidligere hatt suksess med versjoner av If You Gotta Go Go Now og Just Like a Woman.
Mighty Quinn slo mye bedre an enn disse. Den, gikk helt til topps i Storbritannia, mens den strandet som nummer to her hjemme – kun slått av vinterens store slager med Anna-Lena Löfgren.
Manfred Mann klarte ikke å flyte videre på suksessen og hadde siden kun en stor single: Fox On the Run i 1969. Stadige utskfitninger i besetningen, må nok ta noe av skylden for dette. Manfred selv, hadde også et ønske om å forlate bandformatet, til fordel for de jazzrøttene som på starten av tiåret hadde ført ham fra Sør-Afrika til de britiske øyene.
Resultatet ble et kortlivet prosjekt, kalt Manfred Mann Chapter Three, før Mann ble inspirert av den tyngre rocken og gikk på en ny runde uten Chapter Three i bandnavnet..
Snart het det nye prosjektet Manfred Mann’s Earth Band. Dette prosjektet fikk flere godtselgende låter og album fra 1973 og i et lite tiår fremover, der blant annet deres innspilling av Bruce Springsteens Blinded By the Light ga bandet en stor singlehit.
I Norge skulle suksessen til Manfred Mann’s Earth Band overgå 60-tallets Manfred Mann, og bandet beholdt et stort publikum med åtte listeplasserte album i årene 1975 til 1986.
Etter 2004 har det stort sett vært veldig fra Mann og hans prosjekter.
MANFRED MANN
Mighty Quinn
(Bob Dylan)
1967 Fontana
Produsert av Mike Hurst
Utgitt på albumet Mighty Garvey
