Creedence Clearwater Revival – Bad Moon Rising

Creedence hadde spilt sammen i ti år da de i 1969 tok det meste av den vestlige verden med storm med to av årets mest seiglivede suksesser. Midtsommers kom Proud Mary som ble noe av gjennombrudd. Et par måneder senere kom en enda større single: Bad Moon Rising.

Creedence var: Tom Fogerty (1941-90, gitar vokal), John Fogerty (f. 1945, gitar, vokal), Stuart Cook (bass) og Doug Clifford, trommer. De tre sistnevnte var alle kamerater fra high school og født i 1945.

Tilbake i 1959 startet de tre 45-erne å spille sammen som The Blue Velvets, samtidig som de bakket opp eldstebror Tom på hans egne opptredener. Rundt 1960 slo de seg sammen og spilte fra starten av coverversjoner av rock & roll og country-slagere.

Fogerty-brødrene bidro etter hvert med egetskrevet materiale, og bandet fikk i 1961 og 1962 utgitt noen få singler på et lokalt plateselskap i San Fransisco-distriktet.

Det var her rundt San Fransisco Bay alle de fire guttene hadde sine røtter, selv om de ikke kom fra samme hjembyer.

I 1964 ble bandet omdøpt til The Golligwogs av eieren av plateselskapet Fantasy Records, som hadde fått øynene opp for guttene. Det resulterte i lite oppmerksomhet, men bandet fikk mer og mer erfaring fra trange klubber og scener. De byttet også noe på rollene internt i gruppa, og John ble nå hovedvokalist foran broder Tom.

Ette en noe ufrivillig pause i 1966/67, da John Fogerty og Doug Clifford ble innkalt til militærtjeneste, ble Fantasy Records kjøpt opp. Den nye eieren, Saul Zaentz, fikk umiddelbart øynene opp for kvartetten, men hadde overhodet ingen forståelse for bandnavnet, The Golligwogs.

Navnet Creedence Clearwater Revival var visstnok bare ett av hele ti forslag, og betydde egentlig ingenting utover at det klang bra. Creedence skal ha vært en venn av Tom Fogerty, Clearwater var hentet fra en ølreklame – og Revival ble lagt til siden bandet var sammen igjen, etter militærtjenesten til J. Fogerty og Clifford.

I 1968 fikk Creedence en fin suksess med deres andre offisielle single, Susie Q., i USA. Et selvtitulert debutalbum solgte deretter greit, men ikke noe stort mer. Deretter tok det hele av.

Proud Mary fra andrealbumet Bayou Country førte til et stort gjennombrudd, og Creedence rendyrket nå en syntese av sørstatssjangre, midt mellom rock & roll og country. Swamp rock eller sørstatsrock var en betegnelse som senere ble brukt om musikken.

Bad Monn Rising var en mer enn verdig oppfølger, og de maktet også to store singlesuksesser til i løpet av året, med Green River og Down On the Corner – selv om ingen av de to sistnevnte gjestet de norske listene.

Selv om Creedence fremstod som et iørefallende radioband, ble også albumene godt mottatt. Hele tre LP-er kom i 1969: Bayou Country i januar, Green River i august og Willy and the Poor Boys i november.

Begge de sistnevnte ble millionselgere, og CCR gikk inn i det nye tiåret som en av de mest populære gruppene i USA. Året som kom skulle bringe med seg nye store låter, og kanskje det albumet som blir regnet som deres beste, Cosmo’s Factory.


CREEDENCE CLEARWATER REVIVAL
Bad Moon Rising
(John Fogerty)
1969 Liberty
Produsert av John Fogerty
Utgitt på albumet Green River