Etter gjennombruddet med I Can’t Let Go i 1966, hadde The Hollies jevnlig foret de norske platekjøperne med singler og album.
Seks singler var innom VG-lista fra 1966 til 1969, blant andre Sorry Suzanne som klatret til nummer fire i mai 1969. Albumet For Certain Because fra 1967, okkuperte albumlistene i et halvår.
1969 startet derimot brutalt for kvintetten, og mange spådde bandets slutt da vokalist og gitarist Graham Nash trakk seg ut like før årsskiftet. Han slo seg da sammen med David Crosby fra The Byrds og Stephen Stills til ikke ukjente Crosby, Stills & Nash (og av og til Young).
The Hollies rekrutterte da Terry Sylvester fra The Swinging Blue Jeans, og viste at de på ingen måter var ferdig som gruppe, selv uten Nash i rekkene.
He Ain’t Heavy, He’s My Brother ble utgitt i oktober 1969. Balladen viste med all tydelighet et Hollies som nå var blitt mer pop enn rock, og låten har med årene vunnet ry og popularitet og blitt en klassiker.
Den var skrevet av Bobby Scott og Bob Russell, der førstnevnte var en veteran innen amerikansk musikkbransje. Han var først og fremst en orkesterleder i helt andre sjangre enn populærmusikken, og hadde sine røtter i jazz og storband. På innspillingen medvirket for øvrig en ung Elton John på piano.
He Ain’t Heavy, He’s My Brother ble The Hollies svanesang i Norge. De gjestet aldri singlelistene siden, og deres siste album på VGs langspill-liste, var Distant Light i 1971. Også internasjonalt gikk det tråere da 70-tallet kom, men de maktet å holde på interessen fra platekjøperne helt til 1974. Da kom deres siste store hit i The Air That I Breathe.
Det nye tiåret ble preget av interne uenigheter og utskiftninger i rekkene. Allikevel kom bandet med nytt materiale helt frem til 80-tallet, selv om platesalget ikke lengre var det helt store. Som flere andre 60-tallsgrupper, ble The Hollies aldri oppløst – og de holder stadig stand med to av originalmedlemmene fortsatt i bandet: Tony Hicks og Bobby Elliot.
I 1988 fikk He Ain’t Heavy, He’s My Brother noe av en renessanse, da låten ble brukt i en ølreklame. 20 år etter utgivelsen gikk låten helt til topps på de britiske listene.
En innspilling med The Justice Collective, en minneutgivelse over Hillsborough-tragedien i 1989, gjorde det samme i 2012.
The Hollies står tilbake som en av de få beatgruppene som overlevde beatbølgen. Deres fokus på vokalharmonier og bevisste valg midt mellom pop og rock, sørget for en holdbarhet og et par klassikere som i ettertid har ført bandet opp blant de fremste britiske gruppene.
THE HOLLIES
He Ain’t Heavy, He’s My Brother
(Bob Russel/Bobby Scott)
1969 Parlaphone
Produsert av Ron Richards
