Kirsti Sparboe hadde i 1968 blitt lansert i Tyskland, der hun skulle få fem store singler inne på de tyske listene. Størst av disse ble Ein Student aus Uppsala i 1969.
Men det virkelig oppstyret kom på hjemmebane året etter.
Da hun vant MGP for tredje gang på rad i 1969, skapte vinnerlåten et rabalder uten sidestykke i norsk mediehistorie.
Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli ble debattert både på TV og i aviser. Her braket litteraturvitere sammen med «folk flest» om hvorvidt en låt kunne ha en meningsfullt tekst eller ikke, og selve debatten ble noe av en underholdende sak for nettopp «folk flest».
Melodien var vel det friskeste bidraget i en norsk MGP-finale siden Wenche Myhre hadde stått på scenen i 1964, og det var vel ingen overraskelse at Arne Bendiksen var mannen bak begge. At det ikke gikk så veldig bra internasjonalt i Madrid senere på våren, for bli en helt annen sak.
Oppstyret skapte sammen med et fengende refreng, Sparboes første og enste nummer 1 – og den ble også hennes siste listeplassering hos oss. I 1996 fikk den en renessanse, og toppet Norsktoppen i ti uker.
I 1970 forsøkte Sparboe seg i den tyske nasjonale utvelgelsen til Eurovision i 1970, det året da Norge boikottet konkurransen. Pierre Der Clochard ble der nummer fire, og avsluttet på en måte Kirstis popkarriere. Utover dette tiåret konsenterte hun seg mer om scene og skjerm, og ble etter hvert et velkjent ansikt fra teaterscenen – og som programleder.
Hun ga imidlertid ut noen sporadiske LP-plater, der Dager med deg fikk en av tidenes første Spellemannspriser i 1972. Hun ble også kjent – på flere måter – med Benny Borg, og disse ga ut flere utgivelser sammen.
Fra 80-tallet har Sparboe kun utgitt enkelte barneplater, og har konsentrert seg om revyscenen nær sagt i alle landsdeler. Fra TV-skjermen fikk hun en aldri så liten slager med Kom, så tegner vi en sang i 1983, og året etter ga hun faktisk ut en biografi om seg selv.
I 1995 samlet Sparboe endelig sin karriere til samlingen Ikke stå og frys, 46 høydepunkter 1964-94, som inneholdt alle de gamle slagerne – og noen nyere innspillinger.
Kirsti Sparboe var en av landets fremste artister på slutten av 60-tallet. Hun klarte siden å beholde både navn, stemme og rykte blant folket – til tross for at hun så og si forlot popbransjen da 60-tallet var over.
KIRSTI SPARBOE (f. 1946)
Oj, oj, oj, så glad jeg skal bli
(Arne Bendiksen)
1969 Triola
Produsert av Arne Bendiksen
