10. april 1970 annonserte Paul McCartney at hans tid i Beatles var over. Ti dager senere kom hans egen soloutgivelse på markedet, fulgt deretter i mai av Beatles siste ordinære album: Let It Be.
Da Beatles brøt opp våren dette året, var det på ingen måte noe som hendte der og da. Man kan si at prosessen startet allerede tilbake i 1966, da bandet stanset å turnere. Det er velkjent at nettopp McCartney senere forsøkte uten hell å overtale de tre andre i gruppa til nye opptredener.
I tillegg falt manager Epstein fra i 1967, og Beatles mistet da den personen som alltid hadde klart å holde de fire sammen i både ermer og ører.
Våren 1970 var dessuten alle de fire i bandet opptatt med andre prosjekter. McCartney hadde allerede en soloutgivelse liggende, mens Lennon og Yoko Ono snart hadde klar sitt første album. De fikk en fin suksess allerede dette året med singlen Instant Karma!. Også Starr og ikke minst Harrison syslet med andre prosjekter.
Beatles startet derimot 1970 på topp – med George Harrisons Something høyt oppe på listene. Something ble vel det endelige gjennombruddet for Harrison som låtskriver, og man kan godt å si at det også innledet en både kreativ og suksessrik periode for artisten George Harrison. Han ble den fra The Beatles som skulle gjøre det best kommersielt de første årene av det nye tiåret.
Something var inkludert på 1969-albumet Abbey Road, som i januar 1970 stadig solgte godt nok til å ha høye listeplasseringer.
Det er en velkjent diskusjon i musikkpressen om det er 1969s Abbey Road eller 1970s Let It Be som skal regnes som Beatles’ siste album. Selv om sistnevnte ble utgitt i mai 1970, var de aller fleste låtene på Let It Be sanger som opprinnelig hadde vært tiltenkt på det havarerte Beatles at Work-prosjektet fra tidlig 1969. Låtene ble mikset og omarrangert av Phil Spector for albumet, et valg som vel ikke akkurat har fått en solid anerkjennelse med årene.
Tittelsporet, Let It Be, ble bandets siste virkelig store originale singlehit – og dette var også en av de få sporene som gjennomgikk nye innspillinger og såkalte overdubs våren 1970. Bandet medvirket ikke samlet på disse, med unntak at de for aller siste gang var sammen i januar for å spille inn Beatles’ aller siste studiolåt: I Me Mine.
Riktignok var John Lennon i ferie i Danmark på denne tiden, men det var allikevel bandet siste innspilling som gruppe.
Beatles’ siste ordinære single fra et originalt album kom i mai 1970: The Long and Winding Road.
THE BEATLES
Something
(George Harrison)
1969 Apple
Produsert av George Martin
Utgitt på albumet Abbey Road
Let It Be
(John Lennon/Paul McCartney)
1970 Apple
Produsert av George Martin
Utgitt på albumet Let It Be
Alle de fire i bandet opplevde egne store singler og album i de første årene etter 1970.
I 1972 og 1973 kom gruppas velkjente røde og blå samlealbum i handelen, mens det gjennom årene kom noen gjenutgivelser av eldre låter fra tid til annen. Spesielt britene var hengivne til disse, slik at Beatles like frem til 90-tallet opplevde å oppnå høye listeplasseringer – lenge etter at de var oppløst som band.
The Beatles var derimot ikke helt borte med nye utgivelser. I 1995 ble det snekret sammen en storslått antologi, både på CD, TV og senere DVD: Anthology 1 til 3. Her ble de to første nye Beatles-låtene på 25 år publisert: Free as a Bird and Real Love.
Begge var John Lennon-demoer fra 1977, men bearbeidet av McCartney, Harrison og Starr i samarbeid med Jeff Lynne til prosjektet.
Det er også verdt å merke seg utgivelsen 1 (One) fra 2000, som samlet alle bandets nummer 1-singler fra USA og Storbritannia. Beatles markerte seg igjen i rekordbøkene, med tiårets mest solgte album.
I 2003 ble Let It Be gjenutgitt som Let It Be… Naked – uten Phil Spectors innblanding og i følge McCartney, slik originalutgivelsen skulle – eller i det minste burde – ha vært utgitt tiblake i 1970. Selve låta ble på ny en nummer 1 i prosjektet Ferry Aid, til inntekt for de etterlatte etter fergekatastrofen i Zeebrugge samme år.
The Beatles hadde som band 32 singler inne på de norske listene, pluss en gjenutgivelse av Yesterday i 1976. Av disse 32, toppet 21 i perioden 1963 til 1970.
De har i Norge kun Cliff Richard foran seg når det gjelder antall uker på singlelistene, og i antall hitsingler – er de nummer tre etter Richard og Elvis Presley. Det er verdt å merke seg at begge disse, og spesielt Richard, hadde en mye lengre aktiv karriere enn The Fab Four.
Historien sier også at Brian Epstein en gang foran Beatles’ gjennombrudd sa: «Denne gruppa kommer til å bli større enn Elvis». Det er mulig at han hadde rett i det.