
Alle de fire Beatles-medlemmene kom med egne utgivelser i 1971, og den største suksessen av av dem alle kom fra George Harrison.
Det kunne synes som om det forholdsvis lanterne låtskrivertalentet slo ut i full blomst etter Beatles’ død. Men Harrison hadde gjennom de siste årene av bandet hadde vunnet mer og mer honnør og respekt som låtskriver og bidragsyter i The Fab Four.
Ikke minst gjennom en låt som Something.
Med triple utgivelsen All Things Must Pass, sørget Harrison for ett av årets mestselgende album – og singlen My Sweet Lord ble trendsettende for mange artister gjennom tiåret.
Albumet inneholdt materiell skrevet så langt tilbake som 1966, men var stort sett produsert og innspilt i samarbeid med Phil Spector i 1970. Del tre av albumet var også for det meste rene jam-sesjoner – i forhold til de to rene studiodelene.
Foruten den kreative og mangfoldige produksjonen, inneholdt også All Things Must Pass flere lyriske hentydninger til Harrisons egne overbevisninger. My Sweet Lord hadde i grunn klart religiøse overtoner, selv om kanskje platekjøpere flest overså dette.
I teksten var det klare referanser til Harrisons indiske referanser som Hare Krishna – selv om teksten også inneholdt tekstlinjer som hallelujah, som jo forbindes til mer tradisjonelle vestlige religioner. Denne «dobbelttydningen» var trolig nokså bevisst skapt av Harrison. Det finnes bare en Gud, uavhengig av hudfarge og land.
Dessverre for Harriison, ble utgivelsen i ettertid skarpt utsatt for beskyldninger om plagiat. Dette gjaldt Ronnie Macks He’s So Fine, og resulterte i flere saker som verserte i flere år gjennom rettsapparatene.
Enden på det hele ble en slags rettslig presedens, som fikk store påvirkninger i musikkbransjen like til i dag. Ved bruk av andres deler og verk, skal en viss sum utbetales til den egentlig skribenten – og låtskriveren skal oppgis som bidragsyter på den «nye» innspillingen.
Harrisons egen sak fikk aldri noen egentlig vinner, og først i 1998 forsvant den ut av rettssystemet.
Singlen ble allikevel trendsettende for resten av tiåret, der Spectors produksjon denne gang ble adskillig mer verdsatt enn hva tilfellet hadde vært på Beatles’ Let It Be.

GEORGE HARRISON (1943-2001)
My Sweet Lord
(George Harrison)
1970 Apple
Produsert av George Harrison & Phil Spector
Utgitt på albumet All Things Must Pass




Bangla Desh
(George Harrison)
1971 Apple
Produsert av George Harrison & Phil Spector
Utgitt på albumet The Concert for Bangladesh som George Harrison & Friends




Harrison fulgte opp den store suksessen med My Sweet Lord, med et par andre mindre singler i 1971. Av disse svippet Apple Scruffs kjapt innom Topp 10 på senvåren.
Hans andre store single dette året, kom imidlertid i september: Bangla Desh: Det ble visst skrevet slik den gang, i to ord.
På mange måter arrangerte Harrison verdens første veldedighetskonsert, omtrent 15 år før Live Aid. Bangladesh var som land midt inne i en frigjøringskrig, og Harrison ble sterkt engasjert i de mange bengalske fllyktningene og skjebene som rådet området.
Landet, som da het Øst-Pakistan, kom dermed sterkt i både mediers søkelys. På de konsertene Harrison engasjerte og arrangerte, opptrådde flere store navn som Eric Clapton og Bob Dylan.
1971 var oppsummert en stor triumf for George Harrison som artist og navn. I ettertid har nok dette året overgått Harrisons videre karriere, men han opplevde tross alt videre suksess også de neste årene.
En single som Give Me Love i 1973 gjorde det slett ikke dårlig, og albumene frem til 1976 høstet stort sett både gode kritikker og gode salgstall.
Fra da av gikk derimot karrieren noe tråere, og Harrison engasjerte seg mer i produksjoner av filmer fremfor videre musikalske fremstøt.
Imidlertid var karrieren langt fra død, og i 1981 kom han sterkt tilbake med albumet Somewhere in England og singlen All Those Years Ago.