Rod Stewart – Maggie May

Roderick David Stewart var slett ikke født i Skottland,  som man kanskje kunne tro utfra mannens mange skotske preferanser – både musikalsk og i klesveien.

Han kom til verden i tykkeste London. Men til sitt forsvar hadde han rikelig med skotske aner på farssiden.

I de første årene som «popstjerne», maktet han ingen hitsingler i Norge – men allerede fra 1971 solgte albumene godt og vel. Samtidig som Maggie May var en stor hit både i USA og Storbritannia på tampen av 1971, hadde allerede LP-en Every Picture Tells a Story ligget lenge inne på VGs albumliste.

Stewart var en av disse som ikke helt visste hva han ville bli når han ble stor. Foruten å jobbe i perioder som skiltgraverer og som graver (på kirkegårder), var han også på prøvespill i Brentford FC uten å få kontrakt.

Samtidig opptrådde han ved siden av alt den vekslende jobkarrieren  på diverse klubber både i Storbritannia og Spania, samt også noe i studio for andre artister. I 1962 var han innom The Ray Davies Quartet, som senere ble The Kinks. Det var ikke så overraskende, da Davies og Stewart kjente hverandre fra samme skolegang.

Det ble imidlertid en kort runde i dette bandet, noe som egentlig var gjeldende for Stewart i det meste av 60-tallet. Det var stort sett vanskelig å finne en gruppe eller stil som passet stemmer og ønsker, og selv en runde med Shotgun Express i 1966 ble kortvarig.

Shotgun Express er verdt å nevne, da bandet også hadde navn som Fleetwood Macs grunnleggere Mick Fleetwood og Peter Green i besetningen.

I 1967 ble han så vokalist i Jeff Beck Group, og dette ble et lite vendepunkt i karrieren. Sammen kom også senere Stones-bassist Ronnie Wood med i denne gruppa, og Wood og Stewart utviklet en vennskap og samarbeid som skulle vare i mange år.

To år senere sprakk bandet The Small Faces, som nå manglet både vokalist og bassist. Stewart og Wood forlot Jeff Beck Group, og ble med i den nye utgaven av bandet – som nå forkortet bandnavnet til The Faces.

Samme år debuterte Stewart som soloartist, med albumet An Old Raincoat Won’t Ever Let You Down, som ikke akkurat satte brann på hitlistene. Den var allikevel med på å skape en dobbeltkarriere for Stewart, der han frem til 1975 både var vokalist i The Faces – og fikk stor suksess også på egen hånd.

Det var singlen Maggie May og albumet Every Picture Tells a Story, som ble Rod Stewarts virkelige gjennombrudd. Helt fra disse utgivelsene, skulle han vise seg som en smart og kommersiell luring, som vekslet mellom egnepennede låter og til dels overraskende coverinnspillinger.

Maggie May var hans egen, skrevet med tanke på hans første lidenskapelige erfaring med ei langt eldre kvinne.

Stewart klarte å følge opp med en rekke singler i årene 1972-1974, men av en eller annen grunn ble han kun en albumartist i Norge.

Men i 1975 skulle han derimot klare å også kapre de norske singlekjøperne, og med Sailing skulle man nesten ikke bli kvitt ham.


ROD STEWART (f. 1945)
Maggie May
(Rod Stewart/Martin Quittenton)
1971 Mercury
Produsert av Rod Stewart
Fra albumet Every Picture Tells a Story