Etter et pauseår på platefronten, slo Rolling Stones sterkt tilbake i 1971 med noe som skulle bli starten på en gullperiode for bandet.
Det betydde på ingen måter at det gått stille for seg året i forveien. I 1970 hadde gruppen blant annet gjennomført en europeisk tur, med sedvanlig bråk på flere opptredener – blant annet i Stockholm og Berlin.
På Råsunda Stadion avbrøt politi konserten i frykt for at fansen kunne storme scenen, mens i Vest-Berlin måtte det brukes tåregass da to tusen ungdommer stormet portene for å komme inn på konserten.
1970 ble toppet med live-utgivelsen Get Yer Ya-Ya’s Out! The Rolling Stones in Concert – bandets første offisielle live-album. Dette ble innspilt i New York og Maryland på tampen av 1969.
Et nytt kapittel ble startet for Stones, da bandet børt med selskapet Decca, der de hadde vært under kontrakt helt siden starten i 1964. Nå startet kvintetten sitt eget selskap, Rolling Stones Records, og i april 1971 kom så gruppas første nye single og album siden 1969.
Sticky Fingers, anført av singlen Brown Sugar, representerte også Mick Taylors første fulle innspillinger med bandet, etter Brian Jones bortgang i 1969. Brown Sugar var opprinnelig en Jagger-pennet låt, og i Storbritannia ble den en av de siste store single-utgivelsen som ble utgitt i mono.
Låten ble også noe beryktet for sine påståtte rasistiske hentydninger.
Både låt og album blir regnet blant bandets absolutt beste, og designet til albumcoveret har blitt et av LP-historiens mest berømt og gjenkjennelige. I sin originale utgave, var glidelåsen ekte vare.
Senere på året fulgte en single nummer to i Wild Horses, som bare ble måtelig mottatt – men da hadde allerede svært mange skaffet seg Sticky Fingers i butikkhyllene.
Brown Sugar og Sticky Fingers var starten på tre gyldne, tre store album – og tre singleklassikere for bandet.
Rolling Stones var definitivt tilbake på topp.
THE ROLLING STONES
Brown Sugar
(Mick Jagger/Keith Richards)
1971 Rolling Stone Records
Produsert av Jimmy Miller
Utgitt på albumet Stiicky Fingers
