
Med Sweet i førersetet, tok rockens utvikling igjen en ny og uventet retning. Men i motsetning til de tyngre tonene som runget over kontinentene i 1970, fantes det knapt nok noe farlig over glamkulene den britiske kvartetten slynget ut.
Ved gjennombruddet i 1971, var det imidlertid svært like rock over Sweet. Årets to store hitsingler hadde derimot mye mer felles med sukkerpop som Archies Sugar Sugar – og det var nettopp poenget og drivkraften ved den gryende glamrocken.
Sweet ble dannet i 1968 i restene av bandene Wainwright’s Gentlemen og The Sweetshop. Begge gruppene var gjennom 60-tallet preget av gjennomtrekk av bandmedlemmer, men i 1968 – forkortet til The Sweet – startet besetningen å stabilisere seg.
Etter et mislykket opphold på selskapet Fontana, og et par fiaskosingler i 1968, fikk Sweet kontrakt med EMI. Det resulterte i et par-tre singler i Sugar Sugar-klassen som stort sett ikke falt i nåde hos noen.
I 1970 startet derimot ting å skje. For det første ble multiinstrumentalist Andy Scott hyret inn, og med han fikk bandet adskillig flere bein å stå på. Sammen med Brian Connolly på vokal, Steve Priest på bass og Mick Tucker på trommer – ble disse fire Sweet slik man kjenner dem. Kvartetten skulle holde sammen like frem til 1979.
Andy Scott ble hyret inn i samråd med med produsent Phil Wainman, som også introduserte de tre andre bandmedlemmene for låtskriverduoen Nicky Chinn og Mike Chapman.
Sammen videreutviklet de den enkle Archies-popen med litt mer kraftfulle gitarer fra den gryende tungrocken, og på den måten fikk Sweet fra første stund et lett gjenkjennelig sound.
Chinn og Chapman ble snart like mye managare som låtskrivere, og Sugar Sugar ble samarbeidets første resultat. RCA bet til slutt på limpinnen, og dermed fikk Sweet også et stort og mektig plateselskap i ryggen.
Fra første stund resulterte dette i hinsides tekster og refrenger som formelig skrellet seg inn i øregangene, og Funny Funny og Co-Co var bare starten av hva som var i vente fra bandet de kommende årene.
Sistnevnte ble en av årets største slagere, til tross for at den ikke nådde helt til topps på listene. Det vil si, i Tyskland tok det fullstendig av – og singlen ble liggende hele 17 uker inne blant topp 10.
Debutalbum til Sweet het også helt riktig: Funny How Sweet Co-Co Can Be. Og det kunne man jo ha helt rett i.
SWEET
Funny Funny
(Nicky Chinn/Mike Chapman)
1971 RCA
Produsert av Phil Wainman
Utgitt på albumet Funny How Sweet Co-Co Can Be




Co-Co
(Nicky Chinn/Mike Chapman)
1971 RCA
Produsert av Phil Wainman
Utgitt på albumet Funny How Sweet Co-Co Can Be



