1972 var popmusikkens år. Kanskje den første av tre gyllne år for det mange i dag nikker gjenkjennende til som selve begrepet for 70-tallets popmusikk.
Ufarlige, men fengende navn som Middle Of The Road, New Seekers og iren Gilbert O’ Sullivan dominerte singlelistene, der barnestjernene Anita Hegerland og Eivind Løberg faktisk ble blant de mer solgte norske navnene.
Noe var derimot i endring, og mot slutten av året kom det nye norske selskapet Talent på markedet – med bevisst markedsføring av norske artister som fremførte de utenlandske slagerne.
Spellemannsprisen og Norsktoppen var også på trappene, og sakte mot slutten av 1972 skulle det bli en liten start for en norsk popgullalder på singlelistene.
De som verken likte popsingler eller norske barnestjerner, kjøpte LP-plater. I 1972 kjøpte man Neil Young, Paul Simon, Rolling Stones og Cat Stevens – alle blant årets mest populære albumutgivelser.
Og i kulissene sprengte et band som Yes ørene for hva som kunne defineres som rock. Det samme gjorde Led Zeppelin, som i Norge slett ikke solgte så ille med sitt legendariske fjerde album på starten av året.
En av årets mest populære singler var derimot instrumental. Popcorn var kanskje forut for sin tid, men for en gangs skyld overså nordmenn dette glatt.
I ettertid er det derimot kanskje de litt mindre (i sin tid) slagerne som huskes fra dette året: Heart of Gold, Imagne – og en viss låt fra en viss kjent VG-reklame der man sang om ung kjærlighet.