Joan Chandoz Baez var kanskje først og fremst kjent for sitt fredsbeskuende engasjement, og som Bob Dylans kvinnelige sidestykke.
Men da hun trådde over fra gitarer og folk til det mer radiovennlige, fikk hun også suksess på radioer og låtlistene.
Baez var født i New York, men hun hadde en nokså omflakkende oppvekst med deler av denne i Bagdad. Hun slo omsider rot i Boston, og herfra ble hun et av de viktigste navnene innen den gryende folk- og visebølgen fra starten av 60-tallet.
Med kassegitar og en god stemme, gjorde hun både sine egne versjoner av tradisjonelle amerikanske protestviser – og ble også fremtredende innen miljøet som stod opp mot både Vietnam og rasediskrimering USA. Atten år gammel fikk hun et lite gjennombrudd ved Newport Folk Festival.
Baez ga ut flere album gjennom 60-tallet basert på tradisjonelle låter, og hun var allerede et godt og kjent navn innen miljøet da hun ble kjent med Bob Dylan i 1963. Det var Baez som introduserte Dylan for et større publikum, ikke omvendt. De ble også et par, men samarbeidet bare sporadisk musikalsk.
Flere album nådde gjennom 60-tallet de norske listene, selv om hun kanskje ikke fikk det helt store navnet her hjemme.
Allerede på midten av 60-tallet grunnla hun The Institute for the Study of Non-Violence, en organisasjon som ennå eksisterer i dag. Samtidig søkte hun nye musikalske utfordringer, og gikk noe bort fra folk- og viserøttene. Hun spilte inn musikk til diktsamlinger, og to album på tampen av tiåret ble spilt inn i Nashville.
Hun opptrådde også – selvfølgelig – på Woodstock-festivalen. Og det var via denne, samtidig med Nashville-innspillingene, hun for alvor fikk oppmerksomhet også utenfor USAs grenser.
The Night They Drove Old Dixie Down ble hennes store låt på begge sider av Atlanteren, og var skrevet i 1969 av Robbie Robertson fra The Band. Disse hadde også spilt inn låten til sitt andre album, Dixie er her kallenavnet på sørstatene, og vinteren det synges om er fra 1865 – ikke 1965. Historien er satt mot slutten av borgerkrigen.
The Bands versjon ble bedre mottatt på album enn single, og det ble Joan Baez i hennes utgave som for alvor gjorde låten virkelig kjent.
Som artist falt karrieren til Baez noe utover 70-tallet, da vise- og folkbølgen la seg. Hun ble i USA vel så kjent for sine politiske ståsteder, og ble vel egentlig større i Europa fremfor hjemme i statene. Men hun sluttet aldri å gi ut nye album eller gjøre nye innspillinger.
Hun kom også med flere selvbiografier, et par av disse nokså åpenhjertige om forholdet til Dylan.
Fra 90-tallet var hun dels engasjert i San Fransisco, og fikk en renessanse som navn i USA. Det skyldes nok at flere yngre låtskrivere og produsenter som hadde Baez som forbilder, fikk henne tilbake til både scene og studio.
I april 2017 ble dette tydelig for de fleste, da låten Nasty Man – et spark bak til Donald Trump – gikk viralt over hele kloden. Samme uke ble hun også introdusert i Hall of Fame.
Like før pandemien turnerte hun over store deler av Europa, og annonserte etter en konsert i Madrid at hun nå la opp som artist.
Joan Baez var i sin tid med på vise vei for flere av rockens store navn innen folk-bølgen på 60-tallet. Hun valgte sin egen karriere, og lot seg aldri overbevise til å gjøre mer kommersielle rundspring enn hva hun selv var kunne stå inne for. Det har hun uten tvilt tjent på.
JOAN BAEZ (f. 1941)
The Night They Drove Old Dixie Down
(Robbie Robertson)
1971 Vanguard
Produsert av Norbert Putham
Utgitt på albumet Blessed Are …
