Onde tunger kaller Neil Percival Young det styggeste som har vært sett på en rockescene. Men like mange tunger krever helt rettmessig Youngs plass blant de helt store navnene innen rockens historie.
Young debuterte under eget navn i 1968, men forhistorien var da allerede svært variert. Han var opprinnelig fra Toronto, Canada, men fra 1965 oppholdt han seg stort sett i USA.
I California var han med på å danne Buffalo Springfield, etter å ha spilt i flere lokale band hjemme i Canada. Buffalo Springfield debuterte som oppvarmede for langt mer kjente The Byrds, og videreførte også disses folkrock inn i en ny tid.
Young var kanskje det mest fremtredende medlemmet i Buffalo Springfield ved siden av Stephen Stills – en Stills som senere Young skulle samarbeide med flere ganger gjennom årene. Underveis ble også David Crosby medlem av dette bandet, og historien skulle gjenta seg …
Buffalo Springfield ble på alle måter et band mange enda i dag refererer til i dag som et foregangsband i skjøtepunktet folk og rock. Melodier og stil tok Young med seg inn både i sin solokarriere og videre prosjekter.
Samtidig som han utga album og låter på egen hånd, var han også innom – og fikk fin oppmerksomhet – i samarbeidet med nettopp Stills, Crosby og Graham Nash. Sistnevnte kom nettopp fra The Byrds, som på en måte hadde startet Youngs karriere.
Samarbeid i Crosby, Stills, Nash & Young (CSN&Y), ble imidlertid kort – selv om de tre andre fortsatte plateutgivelser sporadisk uten Young i bandet. Han medvirket imidlertid lang senere flere ganger i dette samarbeidet, til ros og honnør fra en nesten samlet musikkpresse.
Tilbake på starten av 70-tallet, fikk imidlertid denne «superkvartetten» godt med hederlig omtale, og det hevet uten tvil Neil Youngs navn frem blant både platekjøpere og kritikere.
Hans første store suksess på egen hånd, var albumet After the Gold Rush fra 1970, der han kombinerte folk, rock og country på en unik måte som fenget både presse og publikum.
Oppfølgeren Harvest gjorde det enda bedre, og fra denne oppnådde Young nesten sin eneste store hitsingle med Heart of Gold. Dette året – 1972 – var Neil Young Norges mestselgende artist, der albumet lå nesten ett år på listene, hvorav hele 14 uker på topp.
Heart of Gold fremstår i dag som Youngs eneste single på de norske listene, men han fikk et stort og trofast publikum – som uten videre fulgte den videre karrieren. Og den ble svært så variert og innholdsrik.
Etter de gyldne og tidlige 70-årene, kunne man knapt ane hva Youngs neste utspill ble. Han eksperimenterte villig med både moderne lyder og rene retro rock & roll-innspillinger, som på Everybody’s Rockin’ fra 1983. Men han vendte imidlertid alltid tilbake til røttene, både på album og på scene.
Etter at karrieren vel hadde dalt noe på 80-tallet, fikk han noe av en renessanse med en oppfølger av Harvest i 1992: Harvest Moon.
Fra da av, har han i grunnen gjort – som gjennom hele karrieren – akkurat hva som har funnet ham best, med utgivelsen Prairie Wind i 2005 som kanskje det mest vellykkede prosjektet. Oppsummert har vel Neil Young gjort det best når han nærmet seg sine røtter, i et kombinasjon folk og rock.
Crazy Horse har på flere album vært Youngs backingband, og de har uten tvil tilført Young hans særegne og noe røffe lydbilde. Ironisk nok, eller kanskje nettopp derfor, deltok bandet ikke på Harvest eller Heart of Gold – eller på noen av de mer roligere utgivelsene fra Young.
Neil Young er utvilsomt en av rockens mest særegne og særpregede artister. Hans røtter ligger i det rotekte i rocken, men har alltid vært villig til å eksperimentere og holde det gående med konserter og utgivelser – uavhengig av salgstall og suksess. I tillegg er han trolig en av vår tids største scenepersonligheter.
På den måten har Neil Young blitt like uberegnelig som rocken og populærmusikken selv, og på samme måte har han oppnådd en helt unik posisjon blant både publikum og musikkskribenter i over 40 år.
NEIL YOUNG (f. 1945)
Heart of Gold
(Neil Young)
1972 Reprise
Produsert av Elliot Mazer
Utgitt på albumet Harvest