
Paul Frederic Simon kom i 1972 fra stor suksess sammen med kollega Art Garfunkel, etter flere store klassikere som Mrs Robinson og Bridge Over Troubled Water.
Samarbeidet havarerte imidlertid allerede i 1970, og begge artistene gikk raskt i gang med sine respektive soloprosjekter. Selv om Garfunkel skulle komme sterkt utover tiåret, var det Simon som de første årene oppnådde suksess både blant kritikere og platepublikum.
Allerede på hans første ordinære soloutgivelse, Paul Simon, viste han en finurlig kreativitet i å blande musikksjangre. Åpningssporet fra denne, Mother and Child Reunion, ble også en stor og fin suksess i store deler av verden.
I årene 1972 til 1975 utga Simon tre album som alle ble store suksesser. Han fikk en stor og trofast tilhengerskare her til lands, men ble først og fremst en albumartist.
Til tross for flere store låter, der blant andre 50 Ways to Leave Your Lover toppet Billboard i 1975, forble nemlig Mother and Child Reunion hans eneste hitsingle i Norge. Denne låten er for øvrig særegen i musikkhistorien, da det trolig er den første store mainstream-singlen har elementer av reggae i seg.
Mot slutten av tiåret ble det roligere på platefronten fra Simons side, noe som skyldes hans fascinasjon for det visuelle. Han eksperimenterte innen både film og scene, men oppnådde vel nokså variable resultater.
Imidlertid ble musikken til filmen One Trick Pony i 1980 en stor suksess i Norge, mens hans første egentlige studioalbum siden 1975, Hearts and Bones tre år senere, ble heller lunkent mottatt.
Paul Simon på 80-tallet vil imidlertid huskes for tre ting: Hans og Garfunkels legendariske gjenforeningskonsert i Central Park i 1981: Hans arbeid og støtte med og til sørafrikanske artister i et tiår da artister ble svartelistet om man opptrådde i landet …
Og Graceland: Hans 1986-utvgivelse som fikk kritikerne til å sprenge karakterskalaen, og et album som i dag nærmer seg et salg på 10 millioner. Den mest kjente låten fra denne utgivelsen, er utvilsomt You Can Call Me Al.
Neste suksess ble utgivelsen The Ryhtm of the Saints fra 1990, mens utgivelsen Songs from The Capeman i 1997 ble en fiasko. Denne var bygget på en Broadway-musikal, og pressen spurte straks om tiden var gått fra Simon som artist.
Ikke hadde han gitt ut noe på sju lange år, og da han først presenterte nytt materiell, var det langt fra den kvaliteten man hadde forventet.
Simon svarte med 2000-utgivelsen You’re the One, som brang ham tilbake til salgslistene, selv om han ikke kunne gjenta tidligere bragder. Han har siden fulgt opp med Surprise i 2006 og også So Beautiful or So What i 2011 fikk helt greie salgstall – og sedvanlige godlynte ord fra musikkpressen.
Hans foreløpig siste utgivelse var In the Blue Light fra 2018.
Paul Simon er i dag ett av de mest respekterte navnene innen moderne pop og rock. Han har vist å kombinere hva man kalle «kunst» med hva som også er kommersielt, og har gjennom alle år hatt og beholdt en unik posisjon både hos platekjøpere og kritikere.

PAUL SIMON (f. 1941)
Mother and Child Reunion
(Paul Simon)
1972 Columbia
Produsert av Roy Halee & Paul Simon
Utgitt på albumet Paul Simon



