1972 ble året Rolling Stones da ikke bare bygget under myten om sex, drugs & rock & roll. De redefinerte den.
Årets store låt og single ble Tumbling Dice, som plasseringsmessig ikke ble blant de aller største Stones-suksessene den gang. I ettertid er den derimot av mange regnet til en av de fremste Stones-innspillingene.
I Norge ble den bandets femtende singlehit siden 1964, og med unntak av 1970 – et år da Stones ikke utga noen ny single – hadde Stones levert fra seg en listeplassering eller tre hvert eneste år siden den gang.
I motsetning til hva Stones gjorde på 60-tallet, ble Tumbling Dice og fremtidige singler gitt ut i helt «riktig» tid foran et album: I 1972 het dette Exile on Main St., og mange musikkskribenter regner dette kanskje som bandets beste album gjennom tidene.
Musikken var en usedvanlig gjennomført blanding av rock med andre sjangre som country, blues og soul. Ikke alle kritikerne var helt overbevist tilbake da albumet kom i butikkhyllene, men albumet ble allikevel en stor suksess.
Som med 1971s Sticky Fingers, var albumet (LP-en) usedvanlig gjennomført. Det var ingen glidelås på fronten denne gang, men i stedet tolv utvalgte postkort vedlagt i et cover man kunne brette ut. Postkortene virket som videreførelse av selve fronten, som på flere måter inspirerte blant andre U2 på deres Achtung Baby i 1991.
Stones valgte dette året å tilfredsstille amerikanerne når det gjaldt turnelivet. Under konserter i Canada og USA ble hundrevis pågrepet og arrestert i forskjellige byer under turnéen, som følge av fysiske opptøyer foran, under og etter konsertene.
En Boston-konsert måtte også avlyses som følge av at både Jagger og Richards endte innenfor murene, etter en noe uheldig episode med en kanskje litt for påtrengende journalist.
Turnéen ble allikevel – eller kanskje nettopp grunnet de stadige bruduljene og påfølgende medieoppslag – noe av en suksess for bandet.
En film fra denne sommeren, Ladies and Gentlemen: The Rolling Stones, ble nesten sluppet i det stille i 1974. Da hadde den allerede rukket å drukne i den beryktede og nesten legendariske konsertdokumentaren Cocksucker Blues, som selvfølgelig aldri har blitt sluppet offentlig.
Selv for Stones fantes det en grense for hva man kunne avsløre av det som beint ut hendte bak sceneteppene. Filmen finnes forresten fullt tilgjengelig – for dem som gidder å lete.
Som band var imidlertid Rolling Stones inne i en kreativ og samtidig kommersiell gullepoke, der man ga ut en hitsingle – fulgte opp med et lovprist album, for deretter å dra på en inntektsbringende og medieomtalt turnè.
Trenden fortsatte inn i 1973, som ikke skulle bli mindre suksessrik for bandet. Med bare én nummer 1-single bak seg i Norge, skulle nå Stones igjen klatre helt til topps på de norske singlelistene. Låten – og balladen – bar tittelen Angie.
ROLLING STONES
Tumbling Dice
(Mick Jagger/Keith Richards)
1972 Rolling Stone Records
Produsert av Jimmy Miller
Utgitt på albumet Exile on Main St.
